Foredragene på konferansen viser at både forskere, fagfolk og politiker er på rett spor sier KNA generalsekretær Børre Skiaker, før han nevner de viktigste temaene/poengene.

Fylkesveiene må oppgraderes

Det er kjent for mange at fylkesveiene er i svært varierende forfatning og at de fleste trafikkulykkene skjer på disse veiene. I tillegg er disse veiene viktig for regionenes innbyggere, tilreisende og for næringslivet. På konferansen kom det frem at svært mange mente fylkesveiene måtte prioriteres, og at disse veiene bør tas inn i NTP. Riksveiene har de senere år fått et etterlengtet løft, nå er det fylkesveiene sin tur sier Skiaker.

Teknologinøytrale løsninger for å redusere klimagasser

Norge er verdensmester i å implementere elbiler i bilparken og det er bra. Vi har fornybar produksjon av elektrisitet og et avgiftssystem som muliggjør gode kjøpsincentiver. Det som ble diskutert på konferansen var om ikke andre nullutslippsteknologier som f.eks. hydrogen også burde bli tatt i bruk? Videre at innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff burde få større oppmerksomhet ettersom dette enkelttiltaket hadde større klimaeffekt i 2019 enn elbilandelen. Når politikerne beveger seg i retning av å uttale at det er det totale utslippet som teller og ikke en bestemt type teknologi så er det positivt. Vi trenger en mix av flere typer teknologi for å redusere klimagassene og samtidig ivareta nødvendig transport sier Skiaker.

Det skal lønne seg å velge nullutslippskjøretøy

Det innarbeidede prinsippet hos politikerne om at det skal lønne seg å velge nullutslippskjøretøyer i fremtiden er etablert. Der det er uenigheter er hvorvidt dette betyr at fossilt drivstoff må bli dyrere enn det er i dag, eventuelt også at det må legges til høyere avgifter på kjøp og bruk av biler med fossilt drivstoff. KNA mener det ikke er nødvendig å gjøre det enda dyrere å kjøre bil med fossilt drivstoff fordi prinsippet om at det skal lønne seg å velge nullutslippskjøretøy allerede eksisterer i praksis.

Infrastruktur må prioriteres

Alle kjøretøyer må ha energi enten det er elektrisitet, bensin, diesel, hydrogen, biodrivstoff eller biogass. Det er åpenbart at folk ikke kjøper et kjøretøy om de ikke får fylt opp med nødvendig energi. Derfor må infrastruktur utfordringen løses om man ønsker en videre utvikling av en mer klimavennlig bilpark. Dette synes å være klart for de fleste, selv om ikke alle er enige om hvem som skal betale regningen for utbyggingen av infrastrukturen, men kanskje er det slik at en mix av ulike teknologier kan forebygge unødvendig dyr infrastruktur enkelte steder, uten at dette gjør særlig utslag i klimaregnskapet? Positivt er det i alle fall at foredragsholderne mener infrastrukturen er viktig hvis man skal ha flere nullutslippskjøretøyer.

Målet om at alle nye biler fra 2025 skal være nullutslippsbiler

KNA har fra første stund av ment at det er behov for en realitetsorientering og en eventuell justering av dette målet, i alle fall når diskusjonene har gått så langt at det har vært tale om forbud mot biler med fossilt drivstoff fra 2025. Det fremkommer nå at flere modererer seg og sier «nesten alle» eller «90%» i stedet for det vi tidligere har hørt, om at alle skulle kjøre nullutslipp fra 2025 og forbudt mot fossilt. KNA mener det greit å ha et mål og at det finnes incentiver for å velge nullutslipp, men urimelige ekstrakostnader for de som allerede betaler mye og forbudstenkningen bør vi komme bort fra, sier KNAs generalsekretær Børre Skiaker. 

Det må satses og tenkes nytt i kollektivtransporten

Kollektivtransport var et stort tema på konferansen, spesielt i lys av pandemien og den kraftige reduksjonen i bruken av de kollektive transporttjenestene. Dette har tydeligvis fått selskapene til å øke fokuset ytterligere på nytenkning. Populistisk sagt har de kollektive tjenestene «fraktet personer fra et sted de ikke er til et sted de ikke skal.» Samtidig etterspør de reisende kollektivsystemer som er sømløse, frakter deg fra der du er til dit du skal, og på en tidseffektiv måte og med en rimelig pris. Det var flere gode tanker rundt både billettsystemer, priser og tilbud som selskapene skulle se nærmere på. Fokuset synes å dreie mer mot hva brukerne faktisk har behov for. Det er bra, selv bilistene ønsker et godt kollektivtilbud.