Generalsekretær Børre Skiaker i digital bilpolitisk samtale med Solvik-Olsen.

KNA møter tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Politisk arbeid

I oppkjøringen til høstens stortingsvalg møter KNA fremtredende politikere for å snakke om bil- og samferdselspolitikk. Neste navn i rekken er Ketil Solvik-Olsen (FrP), tidligere samferdselsminister, mobilitetsekspert og bilentusiast.

Innledningsvis fikk Solvik-Olsen den en obligatorisk innføring i det frivillige arbeidet i KNA og tilbudet til barn, unge og voksne. I tillegg var det selvsagt ingen vei utenom Tyrigrava – motorfolkets møtested langs gamle Mossevei, og den store nye asfaltbanen KNA Raceway i Sokndal.

Så var det duket for snakke bilpolitikk: Har Solvik-Olsen tro på bilen som transportmiddel i fremtiden? 

-Bilen kommer til å være med oss inn i evigheten. 

Det å ha gode transportmiddel som gjør at vi står fri til å reise dit vi ønsker når vi ønsker, og kunne frakte med oss hva og hvem som helst vil nok alltid være viktig. Men bilen vil nok se noe annerledes ut i fremtiden. I tillegg vil vi nok se at vi vil eie bil på en annen måte, og kjøretøyenes drivstoff vil nok endre seg over tid. Men det at vi har behov for å reise med bil i fremtiden vil ikke endre seg. Kollektivtrafikken vil aldri kunne dekke all den fleksibiliteten bilen gir oss i hverdagen. Kollektivtrafikken kan dekke en del av reisene, men bilen vil alltid være til stede for å dekke mye av transportbehovet vårt også langt inn i fremtiden. 

KNA er stiller seg langt på vei bak Solvik-Olsens spådommer, men undres om den tidligere samferdselsministeren mener at vi i fremtiden kommer til å stå like fritt til å bruke bilen? Vil det for eksempel være like lett å kjøre på hytta i 2050? 

-Det er nok et politisk spørsmål om man ønsker å bevare denne friheten. Mitt utgangspunkt er at vi er frie mennesker som skal ha lov til å dra hvor vi ønsker når vi ønsker. Så skal det selvsagt kunne være reguleringer hvis det er mye køproblematikk, mye miljøforurensning og lignende. Men det å bare si fordi det finnes problematiske sider ved bilen så skal man forby den, det tror ikke jeg er en god, holdbar løsning. Selv om jeg vet at enkelte gjerne ville hatt det slik. Lokale forhold kan gjerne bety at du har redusert trafikk akkurat som du i dag har enveiskjørte gater og du har gågater og lignende, men generelt muligheten til å reise rundt i landet – til å reise på ferie, til å dra på hytta – den vil bestå. Det vil iallfall være mitt utgangspunkt når jeg driver med politikk.  

Igjen deler KNA Solvik-Olsens standpunkter, og lurer i lys av dette på om Solvik-Olsen mener det er riktig å fortsette med nybyggingen av effektive veier i årene fremover?  

-Gode veier er nødvendig

Jeg mener vi har vært alt for dårlig til dette i Norge – altså å bygge langsiktig og helhetlig når man først bygger og på å vedlikeholde det vi har. Det er alt for mange steder hvor man har bygget veier med alt for dårlig kapasitet, der standarden endrer seg. Ta E18 gjennom Østfold som ble delt opp i ni parseller og bygget ut på ulike tidspunkter med ulike standarder, og når hele strekningen etter hvert står ferdig så ser en behovet for å gå inn og endre på de man bygget for bare ti eller femten år siden fordi det ikke passer med det man bygget for fem år siden.  

Over til noe annet: KNA mener den beste løsningen i overskuelig fremtid vil være å legge til rette for bedre ladeinfrastruktur, hydrogeninfrastruktur og fossilt- og biodrivstoff. Altså en miks av teknologiske løsninger. Har du tro på dette? Eller mener du det er riktig å satse tungt på elektrisk og legge strenge og kostbare restriksjoner på fossildrevne kjøretøyer? 

-Jeg er veldig imot å legge store restriksjoner på bensin- og dieselkjøretøy.

Det er en stor del av kjøretøyparken vår i dag, og for oss som er bilentusiaster så kommer vi til å beholde bensin- og dieselkjøretøyene langt inn i fremtiden selv om de ikke blir hverdags- eller hovedkjøretøyet. Å sørge for at det er mulig å få tak i energi til disse, det mener jeg er viktig. På lang sikt bør målet være at dagens bensinstasjoner også blir ladestasjoner slik at du får energisatsjoner som har alt bilparken trenger uansett av når bilen ble produsert.  Politisk bør en nå ikke forsøke å fase ut bensinstasjoner i tradisjonell forstand – tvert imot må vi sørge for at det er attraktive å opprettholde disse. Men jeg er for at vi bygger ut infrastruktur for nye teknologier hvis vi skal kalle elektriske kjøretøy for det. Det å sørge for at de er anvendelig på samme måte som bensin- og dieselbiler er i dag, det er viktig. Så tror jeg at litt av det som er barnesykdommer med litt ladekøer og avstand mellom ladeinfrastruktur, det vil etter hvert ordne seg, både fordi batteriene blir bedre og billigere, du får lenger rekkevidde og du vil får bedre ladere. Det vil nok ta noen år enda, men når man ser hvor mye penger som brukes på forskning og utvikling, både fra bilprodusentene selv, energiselskapene og batteriprodusentene, så er jeg overbevist om at gjennombruddene vil komme. 

Hva vil Solvik-Olsen si til bilister som er bekymret for fremtiden fordi de har transportbehov som kun kan dekkes av fossile kjøretøy?  

-Jeg vil kjempe for at du kan kjøre med det kjøretøyet du eier inn i evigheten. 

Det handler både om å ta vare på kulturarven, men også det rent praktiske. Myndighetene bør være tjenere for innbyggerne, ikke deres herrer. Men ja, jeg forstår godt at mange blir bekymret, i hvert fall når du ser det som skjer for eksempel i Oslo, men også mange andre steder, og når du ser det som har skjedd på en del av partienes landsmøter så er det en tro på at man nærmest bare kan vedta at fra 2025 skal du ikke selge mer bensin- og dieselbiler uten at det skaper problemer for noen. De tror at de kan vedta at du i Oslo ikke trenger å kjøre bensin- eller dieselbiler, og så ser de ikke konsekvensene det har. Så det er en del krefter i samfunnet som tror at forbud løser alt, og så ser de ikke de praktiske utfordringene det skaper. Om du bor på Grünerløkka og har alt innenfor gåavstand er ikke bilen viktig – det forstår jeg. Men det handler om å klare å sette seg inn i situasjonen som veldig mange andre nordmenn lever i, nemlig at bilen er en del av hverdagen.  

Generalsekretær Børre Skiaker taler bilistenes, entusiastenes og de frivilliges sak i møte med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Og hva med bilentusiastene som er bekymret for fremtiden til egen hobby? Blir det forbudt å kjøre gamle biler? Blir det mulig å få kjøpt drivstoff?  

-Jeg kommer ikke til å bygge mine hobbybiler om til el-drift, for å si det slik. Så jeg er selv avhengig av at det er en god infrastruktur for bensin- og diesel. Jeg velger å tro at innbyggerne i dette landet velger politikere som sikrer at sånn blir det og fremover. Men det er overraskende mange politikere som tror at du både kan fase ut petroleumsnæringen uten at dette har konsekvenser og som ser på bilen som et problem. 

Jeg tror at dersom vi nærmer oss den dagen hvor det blir en realitet at man ikke får kjøpt drivstoff, så vil veldig mange innbyggere våkne.

Det så man godt på bompengemostanden som materialiserte seg i 2019. Jeg tror vi skal vinne kampen på sikt, men det kan bli støy langs veien.  

Hva vil du si til de av medlemmene våre som frykter at bensin- og dieselbiler kommer til å falle unormalt mye i verdi dersom restriksjonene blir for strenge? Tror du at muligheten for historisk høye verditap vil bli hensyntatt i den politiske debatten?  

-Jeg forstår bekymringen. Dersom noen biler får restriksjoner i bruken, vil attraktiviteten for disse bilene som bruktbiler bli mindre. Da vil prisen gå ned som følge av mindre etterspørsel. Noen av oss er veldig oppmerksom på dette, men det er nok først og fremst de som er opptatt av bil. De som kun er opptatt av miljø vil nok si at dette er litt av kostanden folk må ta for å redde verden. Og jeg synes det er urimelig. Jeg er veldig for at vi skal kutte utslipp, og hvis man ser på utslippene fra veitrafikken har disse gått betydelig ned de siste årene, og derfor blir det enda mer uforståelig for meg at så mye politisk energi brukes på å gi inntrykk av at det er et uløselig problem, og at utslippene bare går opp når vi ser at bilindustrien levere stadig mer miljøvennlige kjøretøy. Utslippene totalt sett går ned selv om vi i sum kjører mer, mens noen blir så opptatt av noen små nasjonale målsettinger at de dessverre ikke bryr seg om konsekvensene det har for folk flest.  

Igjen kan KNA si seg enig. Neste tema: bompenger. Det lar ser ikke gjøre å gjennomføre en samtale om bilpolitikk uten at dette nevnes. KNA mener at veiinfrastrukturen ideelt sett burde vært finansiert over skatteseddelen fordi den er et samfunnsgode alle har nytte av, likevel kan det være rimelig med en liten egenandel for de som bruker veiene. KNA mener maks 20% veifinansiering med bompenger. Hva mener Solvik-Olsen om dette? 

-Jeg skulle gjerne ha støttet KNA sin tilnærming om å ha maksimalt 20% bompenger. 

Det ville vært et veldig langt skritt i riktig retning. Prinsipielt mener jeg vi ikke burde ha bompenger rett og slett fordi du allerede har betalt for veiene som bilist. Du betaler de gjennom engangsavgiften, årsavgiften, gjennom drivstoffavgiften og lignende, sånn at hadde det vært slik at bilistene ikke betaler inn noen særskilte avgifter så kunne man akseptert bompenger for å gi den brukerfinansieringen. Når bilistene i mange tiår har betalt langt mer til statskassen enn det samfunnet har investert i veiinfrastruktur, er jeg prinsipielt imot bompenger. Fjerner vi alle andre avgifter kan vi godt diskutere det, men i dag er det som kjent ikke politisk flertall for å gjøre dette.  

Så til noe vi vet du er svært interessert i: Nylig varslet Britiske myndigheter at biler med  «Automated Lane Keeping System – ALKS» i fremtiden kan blir definert som selvkjørende, og førere vil kunne slippe rattet på visse veier i lave hastigheter. Hvordan er fremtiden for den selvkjørende bilen i Norge? Og hvorfor skal vi ha selvkjørende biler? 

-Som statsråd var jeg med på å lage regelverket som muliggjør at du kan kjøre autonome kjøretøy på norske veier, så jeg er veldig positiv til det som teknologi. Jeg tror det primært vil være viktig innenfor kollektivtransport der du kan sette opp flere selvkjørende busser slik som du i dag allerede har på mange flyplasser. Det blir absolutt en del av transportløsningen vår i fremtiden. Jeg peker på kollektivtransport fordi teknologien er så komplisert å få til på vanlige veier med fotgjengere, syklister, og alt som kan bevege seg at du nok vil måtte ha veldig tilrettelagte strekninger. Motorveier kan være en sånn strekning. Kollektivtraseer i byene kan være en tilsvarende strekning. Men det å tro at du skal kunne få deg en bil som nærmest er selvkjørende, det har jeg vansker for å tro på. Er nøktern med tanke på hvor stort omfang det vil få utenfor hovedveinettet. Det vil nok ikke bli forbudt å kjøre egen bil slik en tidligere veidirektør en gang sa. Gleden ved å kjøre bil er å ha kontroll på det selv.  

Til slutt: Mange av våre medlemmer er glad i bilen. Som bilentusiast selv, har du en hilsen til alle som er glad i bilen? -Forsett å dyrk hobbyen, dyrk mangfoldet, møt hverandre, sørge for at vi er sterke sammen. 

KNA takker Solvik-Olsen for møtet og ønsker lykke til i hans nye stilling.