Alle partiene har fått samme spørsmål knyttet til partienes holdning til noen av spørsmålene som er viktig for bilistene, med et særlig søkelys på fylkesveiene. 

1. Hva er ditt partis plan for å hente inn vedlikeholdsetterslepet på de fylkeskommunale veiene? 

2. Hva er ditt parti sitt prinsipielle syn på bompengefinansiering? 

3. Hva anser ditt parti som den viktigste utfordringen for bilister og hva kan fylkespolitikerne gjøre for å løse det? 

4. Hva vil ditt parti gjøre for å legge til rette for nødvendig innfartsparkering ved kollektivknutepunkter? 

5. Hva er ditt parti sitt valgløfte til bilistene ifm. kommune- og fylkestingsvalget? 

Venstre

1. Venstre vil investere mer i fylkesveinettet for å sikre varetransport og framkommelighet i distriktene og videreføre og forbedre fergeavløsingsordningen, som stimulerer til nye fastlandsforbindelser. Vi har foreslått at regjeringen innen revidert statsbudsjett for 2024 innfører en statlig støtteordning til utbedring og vedlikehold av fylkesveier, der kriteriene er fokus på næringsveier og forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner.  

2. Venstre mener bompenger er et viktig virkemiddel for å redusere trafikk og finansiere bedre kollektivtilbud i byområdene våre. Samtidig rammer dagens bompengesystem urettferdig på grunn av sin manglende fleksibilitet. Vi vil innføre satellittbasert veiprising, gitt at personvernet ivaretas. Et moderne veiprisingssystem kan bidra til fortsatt høy legitimitet for brukerbetaling på vei. 

3. I og rundt byene er fremkommelighet den største utfordringen for de som av ulike grunner er avhengig av å bruke bilen. Venstre går i front for mer utbygging av kollektivtilbudet i og rundt byene, både i form av ny infrastruktur, men også i form av hyppigere avganger for kollektivtransport. At flere tar kollektivtransport kommer også bilistene til gode, siden det frigir kapasitet på veiene. I distriktene er ikke fremkommelighet den største utfordringen, men heller dårlig vedlikeholdte veier, rasutsatte veier og smale veier. Venstre har en strategi der vi jobber for at flere veier skal få gul midtstripe. Blant tiltakene vi prioriterer for dette er selvsagt ny veibygging, men også utbedring av veiene vi allerede har. 

4. Venstre mener innfartsparkering for bil og sykkel bør etableres der trafikkstrømmene er størst, og så nær brukerne som mulig.  

5. Venstre lover fortsette å prioritere samferdsel, både lokalt og nasjonalt, slik at folk sikres frihet til å reise trygt og klimavennlig dit de selv ønsker.  

Senterpartiet

1. Senterpartiet mener det må gjøres et solid løft på fylkesveiene. Det viktigste grepet er å styrke den fylkeskommunale økonomien, slik at fylkene som veieiere kan prioritere riktig i deres arbeide. Samtidig må staten bidra der det påløper ekstraordinære kostnader, som for eksempel som følge av tunnelsikkerhetsforskriften, ekstraordinær rassikring osv. Senterpartiet vil også gjeninnføre den øremerkede posten i samferdselsbudsjettet som gikk til rassikring. Senterpartiet ønsker også å vri pengebruken på vei over på vedlikehold, og mener at det må minst en dobling til for midlene som går til fylkesvei. 

2. Senterpartiet er ikke prinsipielt mot bompenger, men det er viktig at bompengebelastningen for den enkelte forbruker ikke blir for stor, og det må være lokalpolitisk tilslutning til bompengene. Vi mener også at det må sees på økt statlig finansiering på enkelte prosjekter med lav årsdøgntrafikk hvor bompengenøkkelen vil gi voldsomt høye utslag for forbrukere. 

3. En av kjerneutfordringene for lokalpolitikerne er manglende tilskudd til fylkeskommunene, som igjen har medført hardere prioritering mellom fylkeskommunenes kjerneoppgaver. I flere fylker har dette resultert i et spørsmål om man har råd til vegvedlikehold eller videregående skoler. Senterpartiet kjemper for at de økonomiske rammene til fylkeskommunene skal økes, slik at de har rom for både skoler, tannhelse, vegbygging og vedlikehold. 

4. Senterpartiet vil bygge flere pendlerparkeringer rundt regionsentrene, slik at man kan få en mest mulig sømløs overgang fra bil til kollektiv. Det er en forutsetning for å lykkes med kollektivsatsningen at det blir enkelt å kombinere reisene for folk. 

5. Senterpartiet lover at vi skal ta politisk styring på utbyggingen, og se hele landet når vi planlegger samferdsel for fremtiden. Samferdselsmidlene våre skal bidra til økt mobilitet gjennom å knytte sammen bo- og arbeidsregioner og slik skape verdiskapning og sysselsetting i hele landet. Samferdselsmidlene skal omfordeles geografisk, og bidra til det grønne skiftet, grønn omstilling og sosial vekst. 

Kristelig Folkeparti

1. KrF krever at ny Nasjonal transportplan (NTP) legger føringer for en sterk fremtidig budsjettøkning til fylkesveiene. 

2. KrF ønsker å utrede veiprising som et alternativ til dagens innkreving av bompenger. Systemet må differensiere mellom ulik bruk og ulike kjøretøy.  

3. Trafikksikkerhet for alle er viktig for oss i KrF, og vi vil fortsette å jobbe for at alle skal være trygg på vei til jobb og skole i hele landet.   

4. Innfartsparkering er viktig for å sikre at kollektivtilbudene fungerer, og benyttes. KrF mener det er viktig å sikre gode sammenhengende reisemuligheter i hele landet.  

5. Vi vil sikre gode, moderne og trafikksikre transportsystemer, fordi det er avgjørende for å skape en enklere hverdag og gode bo- og arbeidsmarkedsområder. Det er også viktig for å redusere avstandsulempene for norske bedrifter, og gjøre det mulig å bo i hele Norge.  

Fremskrittspartiet

1. Fremskrittspartiet mener at å sørge for godt veidekke er noe av det viktigste som kan gjøres for trafikksikkerheten har nylig fremmet forslag i Stortinget om et vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet der staten forplikter seg til å bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet også på fylkesveier og der det ikke skal benyttes bompenger. 

2. Fremskrittspartiet er imot bompengefinansiering og mener at finansiering av veiutbygging og vedlikehold er et offentlig ansvar. Fremskrittspartiet foreslo i alternativt statsbudsjett for 2023 at opparbeidet bompengegjeld skulle slettes 

3. Det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er et problem både for trafikksikkerhet og effektivitet i veisystemet. Frp vil i fylkespolitikken prioritere lovpålagte oppgaver som veivedlikehold. Det enorme etterslepet på vedlikehold forutsetter at også staten bidrar økonomisk for å få etterslepet redusert. 

4. Fremskrittspartiet mener det skal legges til rette areal for innfartsparkering og vil sørge for at vei- og jernbanemyndigheter fremover blir aktive støttespillere for å legge til rette for flere parkeringsmuligheter knyttet til kollektivknutepunkt. 

5. Fremskrittspartiet vil redusere bil- og drivstoffavgifter samt legge til rette for bilen som transportmiddel over hele landet. Utbyggingen av et høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen og styrker trafikksikkerheten skal fortsette, og veiene skal bygges som møtefrie firefelts veier statlig finansiert uten bruk av bompenger. Vedlikeholdsetterslepet på riksveier skal avvikles og det enorme etterslepet på fylkesveinettet skal bygges ned der staten også skal bidra. Vi vil omklassifisere flere fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag og mye næringstrafikk til riksvei. Veibruksavgiften på drivstoff skal fjernes, noe vi fremmet forslag om i revidert budsjett for 2023. Engangsavgiften på kjøretøy skal over tid avvikles, folk skal selv få velge bil etter eget behov. Fremskrittspartiet mener at det fortsatt skal være nysalg av bensin- og dieselbiler etter 2025. Det er viktig at det er tilgjengelig drivstoff over hele landet som alle kjøretøy kan bruke. Derfor vil vi etablere etanolfri bensin (98 oktan) som sikringskvalitet for bensin samt unnta 98 oktan fra omsetningskravet for biodrivstoff slik at det blir enklere for bensinforhandlere å tilby etanolfri bensin. 

Miljøpartiet de grønne

1. Vi øker bevilgningene til vedlikehold av fylkesveier i vårt alternative budsjett med 1,2 milliarder mer enn regjeringen for statsbudsjettet 2023. Vi må fortsette å holde dette nivået oppe, og helst øke det ytterligere i årene som kommer når klimaendringer kan føre til økt slitasje på veiinfrastruktur gjennom økte forekomster av flom og ras. 

2. Vi er ikke mot bompenger som et trafikkregulerende virkemiddel, og for å finansiere tiltak for kollektiv, gående og syklende. Men om man sammenligner antall bompenger vår politikk krever inn sammenlignet med Høyre, Ap, Sp og FrP, krever vår politikk mindre bompenger fordi vi ikke ønsker å kreve inn milliarder i bompenger til å bygge ut en rekke nye motorveier.  

3. Vedlikehold av veier i distriktene er en stor utfordring med dagens veier som er påvirket av slitasje og ras- og flomfare. Her har hovedsakelig staten et ansvar for å hjelpe fylkene i enda større grad med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet gjennom økte målrettede bevilgninger til dette. 

4. I hver kommune og fylke er dette forskjellig. Vi støtter flere steder økt utbygging av innfartsparkering der dette kan samlet sett føre til mer bruk av kollektiv- og togtrafikk. I tilfeller hvor innfartsparkering bidrar til dette må man åpne for dette i reguleringssaker og gjennom finansiering. Men standpunktene til våre ulike lokallag varierer. 

5. MDG kommer til å fortsette å styrke satsingene på vedlikehold, ras- og flomsikring av veier i hele landet. Vi vil heller utbedre og ta vare på veiene vi allerede har, fremfor å bygge flere veier som gjør det vanskeligere og dyrere å vedlikeholde en stadig større veimengde.  

Sosialistisk Venstreparti

1. SV mener det må bevilges mer penger til vedlikehold av fylkesveier. Vi vil prioritere trygge hverdagsveier framfor miljøfiendtlige motorveier.  

2. SV mener bompenger kan være et godt virkemiddel for å målrettet redusere biltrafikken i de store byene, men vi er mot at bompenger brukes som en brekkstang til å finansiere miljøfiendtlige motorveier.  

3. Fylket spiller en viktig rolle for å ta vare på veiene vi har, men SV mener at også staten må bidra mer for å rydde opp i det enorme vedlikeholdsetterslepet som finnes på fylkesveiene våre.  

4. Vi må prioritere å sette av areal til innfartsparkering for å gjøre det enkelt for folk å reise kollektivt. 

5. SVs lokale valgløfter bestemmes nettopp lokalt, men generelt er SV opptatt av å heller bygge langt og trygt enn å bygge bredt og dyrt. 

Arbeiderpartiet

1. Vi må styrke fylkeskommunenes økonomi. I tillegg må vi bruke en større andel av det nasjonale samferdselsbudsjettet på vedlikehold.  

2. Arbeiderpartiet mener at bompenger er nødvendig, men ønsker en utredning om det er mulig å erstatte innkrevingen med en mer rettferdig GPS-basert vegprising. 

3. Fylkesvegvedlikeholdet henger langt etter, det må prioriteres høyere både regionalt og nasjonalt. Til dette hører også at tunnelsikkerhetsforskriften må oppfylles i løpet av de nærmeste årene. Fergeprisene har lenge vært så høye at det hemmer næring og ferdsel på kysten. Fra og med sommeren 2023 er fergeprisene halvert, og de minste strekningene er nå gratis å bruke for bilistene. 

4. Det er nødvendig å koordinere innsatsen for få flere til å reise kollektivt. Innfartsparkering kan være nyttig mange steder, men må heller ikke føre til at det er mer attraktivt å bruke privatbil på steder der det finnes gode muligheter for kollektiv/sykkel/gange. Dette blir en viktig del av arbeidet med Nasjonal transportplan, som regjeringen legger fram til mars/april 2024. 

5. Vår samferdselspolitikk har til nå bygget på fire hovedpilarer: 

1. Satsing på klima, kollektiv og miljø – med større statlig ansvar for kollektivprosjekter i de store byene og økte bevilgninger til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanen. 

2. Trygghet på veien i hele landet – mer til skredsikring av riks- og fylkesveger, større satsning på gang- og sykkelveger, ta bedre vare på det vi har. 

3. Kyst- og nordområdesatsing – med utbygging av fiskerihavner, og en mer ambisiøs satsing på overføring av gods fra veg til sjø. 

4. Digitalisering og styrket nettilgang – med større digitale ambisjoner går vi inn for at  bredbånd til alle bør være en ambisjon. 

Høyre

1. Høyre vil trappe opp oppgraderingen av fylkesveinettet.  I alle fylker der vi er i opposisjon, har vi prioritert samferdsel høyere enn Ap og Sp. Vi prioriterer også fylkesvei i Agder, der vi styrer. I gjeldende NTP tok vi for første gang et nasjonalt krafttak for fylkesveiene, etter at den rødgrønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at det fulgte med midler. I tillegg til bevilgninger må vi tenke nytt. Vi har enorme etterslep, både på vedlikehold av fylkesvei og rassikring. Selv med bevilgningsøkninger, vil det i overskuelig framtid ikke være mulig å ta igjen dette.  

2. Bompenger gjør at vi får gjennomført flere prosjekter raskere, enn vi ellers ville klart gjennom skattefinansierte ordninger. Men vi vet at vi bygger for folks penger, og skal derfor være nøkterne.   

3. Norge er fortsatt et langstrakt land der det tar tid å reise. Selv om standarden på infrastrukturen fortsatt er for dårlig mange steder, kutter regjeringen i budsjettene og setter viktige prosjekter på vent. Fylkespolitikerne kan bidra ved å prioritere mer midler til fylkesvei. Det har Høyre vist at vi gjør, i alle fylker vi er i opposisjon har vi prioritert mer til fylkesvei enn Ap og Sp. 

4. Dette vil variere fra kommune til kommune. Politikere kan stille krav om at utbyggere ved trafikknutepunkter tar med innfartsparkering i sine planer eller selv ta ansvar for å etablere innfartsparkeringsplasser. 

5. Hva er ditt parti sitt valgløfte til bilistene ifm kommune- og fylkestingsvalget? 

Høyre skal prioritere vedlikehold av fylkesvei, og fortsatt sikre aktivitet på veiene nasjonalt. Vi skal ta vare på det vi har og utbedre der vi kan, men vi skal også fortsatt bygge nytt der vi må. 

Rødt

1. I den kommende Nasjonal transportplan må vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier gjennomgås skikkelig, slik at man får gode og sammenliknbare tall på bordet. Deretter må Stortinget prioritere. Rødt ønsker å prioritere vedlikehold av vanlige vei og satsning på jernbane foran utbygging av mer motorvei. Vi håper stortingsflertallet er enige.   

2. Rødt er imot å bruke bompenger for å bygge ut både riksveier, fylkesveier og lokale veier. Bompenger en flat avgift, som ikke tar hensyn til inntekten til den som betaler. Utbygging av infrastruktur er et offentlig ansvar, som bør finansieres over skatteseddelen. Samtidig er Rødt positive til en begrenset bruk av bompenger som trafikkregulerende tiltak i de store byområdene.  

3. Vedlikehold og utbedring av vanlige veier. Fylkestingene og partienes fylkespolitikere må gi en tydelig beskjed til regjeringen og Stortinget om at tiden for store motorveiutbygginger er forbi. Pengene må i stedet prioriteres til veiene vi allerede har. Da strekker de enormt mye lenger. Det vil Rødt jobbe for de neste fire årene.  

4. Innfartsparkeringer kan noen steder være et viktig bidrag til å redusere biltrafikken i byene, og Rødt er i utgangspunktet for å beholde store innfartsparkeringer der de finnes. Men det er ikke noe Rødt ønsker å satse ytterligere på. Bedre og billigere kollektivtilbud har langt mer effekt.  

5. Det er vanlige veiers tur. Rødt jobber for å stanse gigantprosjektene og heller bruke pengene der de faktisk trengs.