Utrykningspolitiet har sammen med SINTEF analysert 425 dødsulykker med 476 omkomne i årene 2004 og 2005. Ved vel halvparten av ulykkene hadde føreren utvist klanderverdig atferd i form av ruspåvirkning, for høy fart eller agressiv kjøring.

Halvparten ruspåvirket

Rus alene eller sammen med fart, var hovedårsak i 43 % av ulykkene hvor føreren hadde kjørt uaktsomt. I ytterligere noen ulykker var rus en medvirkende årsak. Det vil si at ved halvparten av ulykkene hvor det var kjørt klanderverdig, var føreren ruspåvirket.

Rusmidler omfatter alkohol, narkotika og medisiner. Medisiner kan ha blitt brukt som legemiddel eller som rusmiddel, dvs. både legal og illegal bruk. Forekomsten av rusmidler er antagelig noe høyere enn det som framkom av analysen. Særlig gjelder det andre  rusmidler enn alkohol.

Over halvparten var tidligere straffet

Av førere som hadde kjørt klanderverdig, var over halvparten tidligere straffet. Blant de som ikke hadde kjørt uaktsomt var bare 18 % tidligere straffet.

Undersøkelsen viste altså at førere i dødsulykker i mye større grad har vært i kontakt med politiet, enn normalt for befolkningen. De fleste var tideligere straffet for trafikkriminalitet (36 % ). Videre i denne gruppen var 20 % straffet for vinningskriminalitet, 18 % for narkotika, 16 % promillekjøring og 12 % vold.

7 av 10 av ruskjørerne tideligere straffet

Undergruppen ”ruspåvirkede førere” hadde størst andel av tidligere straffet. Der var mer en 7 av 10 førerne tidligere straffet. Til sammenligning kan nevnes at ved ulykker hvor årsaken var ”for høy fart etter forholdene”, var 2 av 10 førere tidligere staffet. Vel halvparten i denne gruppen var straffet for trafikkriminalitet. Videre var 33 % av denne ”rusgruppen” dømt for narkotikakriminalitet, 32 % for vinning og 22 % for vold.

Rusmidler i normaltrafikk

Ruskjøring er et hovedproblem i trafikksikkerhetsarbeidet, også en viktig del av tiltakene som vil bli iverksett i forbindelse med FNs trafikksikkerhetstiår som ble åpnet 11. mai i år.

I den forbindelse presenterte Folkehelseinstituttet nye tall for rusmidler (alkohol, narkotika og legemidler) i normaltrafikk. Det var andre stoffer enn alkohol som dominerte og 6 % av de undersøkte hadde rusmidler i kroppen. ”Ekstremgruppene” var menn under 35 år hvor 7,6 % testet positivt (hasj og marihuana dominerte) og kvinner over 64 år (en gruppe som kjører lite) hvor hele 15,8 % testet positivt (hovedsakelig legemidler, særlig sovemiddel og beroligende medisiner).

Her ble altså testet for all bruk av rus- og legemidler og ikke alt ville blitt rammet av ruslovgivningen. Konklusjonen var at ca. 1,5 % av førerne burde latt bilen stå, men denne relativt lille gruppen, er som nevnt foran representert ved svært mange alvorlige ulykker.

350 ganger økt dødsrisiko

En sammenstilling av tilgjengelige norske data viser at en ruskjører med over 0,2 promille alkohol og ikke annet russtoff, har minst 70 ganger så høy dødsulykkerisiko i trafikken som en edru fører.

Ved kombinasjon av alkohol med narkotika eller legemidler er det ca. 350 ganger høyere risiko for å bli drept. Bruk av narkotika medførte minst 20 ganger høyere risiko for å bli drept og ved bruk av to eller flere narkotiske stoffer var risikoen minst 50 ganger høyere.

Ny lovgivning

Det er nå vedtatt ny lovgivning som utvider mulighetene for kontroll av ruskjøring og ikke minst er det fastsatt konkrete grenser for ca. 20 andre rusmidler enn alkohol. Det betyr en formidabel styrkelse av muligheten for politiet til å gripe inn overfor slike stoffer. Og med tilsvarende konsekvenser i form av straff og tap av føreretten for trafikantene som ikke tar ansvar. Det viktigste er imidlertid at det vil kunne bedre sikkerheten for andre trafikanter.