Debatten om bilen i hovedstaden har eksistert nesten like lenge som det har vært tillatt med motorferdsel i Norge. De første årene var det heftige debatter om hvem som skulle lastes for de mange ulykkene og hva som burde gjøres med problemet. I takt med en voksende bilpark ble trafikk- og parkeringsproblemene stadig større, hvilket blant annet resulterte i forslag om kjøreforbud for privatbiler i sentrum på slutten av 40-tallet. I senere år er det klima, miljø og til dels fremkommelighet som opptar mange av motstanderne av bilen. At disse viser stor entusiasme over «nullutslippssoner» bør ikke komme som noen stor overraskelse.

Problemet med denne entusiasmen er imidlertid at Oslos samferdselsbyråd til stadighet blander begreper og sammenhenger for å finne tilsynelatende gode grunner til at fossilbilisten skal stenges ute av bysentrum. I mange tilfeller fremstår hun som villedende når hun uttaler at det er klimakrise i verden og at vi derfor, noe enkelt sagt, må avskaffe fossilbilen i Norge.

Dersom man velger å nekte deler av kjøretøyparken adgang til noen av byområdene vil dette ha en effekt på bymiljøet, mens for det globale klimaet vil det ha marginal betydning. Når Oslo samferdselsbyråd jubler over at «nullutslippssoner» kan gjøre det enklere for Oslo å nå klimamålene, virker det i overkant langt mellom foreslått tiltak og ønsket effekt.

Ellers er vi alle enige om at bilen – uavhengig av drivstoff – opptar plass i byen som kunne vært brukt til noen annet. I tillegg virvler alle biler opp svevestøv, forårsaker støy og de utsetter omgivelsene for en viss fare. Dersom man stenger alle biler ute av byen vil man unngå disse problemstillingene, men man vil betale en høy pris i form av redusert fremkommelighet. Dersom man innfører «nullutslippssoner» beholder man disse problemene – et poeng samferdselsbyråden sjelden virker å ta innover seg.

Det aller største poenget er likevel at et forbud mot fossilbiler i Oslo er unødvendig fordi Norge er verdensmestere i å implementere nullutslippsbiler. I Oslo er nybilandelen på nullutslipp 61%. Norge har en svært vellykket elbilpolitikk. Bilprodusentene kommer med stadig nye modeller som dekker folks behov. Og i tillegg kommer både hydrogen og mer miljøvennlige fossile biler på markedet. Summen av alt dette tilsier at det er unødvendige og urimelig å iverksette ytterligere tiltak, med mindre målet er å skape harme blant folk og medieoverskrifter. Hvorfor både klimaminister Rotevatn og samferdselsbyråd Berg i mellomtiden ser et behov for å innføre tiltak som i liten grad vil ha tiltenkt effekt og aksepterer svært store ulemper for en mindre bilistgruppe virker uforståelig dersom målet kun er å redusere utslipp.

KNA mener det er på høy tid at det ryddes i argumentasjonen slik at det skapes tillit til at de endringene som gjennomføres faktisk vil ha den tilsiktede effekten. Mål og tiltak må henge sammen. Faktainformasjon og erfaringer må legges til grunn. For det er bare på denne måten man kan sikre at bilister og næringsliv får rettferdige rammevilkår som fungere i praksis og fører oss nærmere de ambisiøse utslippsmålene.

Et råd til samferdselsbyråden ville være å overlate reduksjon av utslipp fra den nasjonale bilparken til nasjonale myndigheter, og at man på lokalt nivå i stedet heier frem veksten av elbiler, at man er

fornøyd med at 7 av 10 Osloboere bruker kollektivtransport, sykler og går, og at kun 50% av Oslos befolkning har tilgang på bil. Hva mer kan man egentlig forvente? Oslofolk kjører ikke rundt i byen med fossile biler fordi det er gøy – faktisk kjører de nesten ikke bil i det hele tatt.

Børre Skiaker

Generalsekretær KNA – Kongelig Norsk Automobilklub