Stortingsmelding 20 - Nasjonal transportplan 2022-2033

Hva mener KNA om Nasjonal Transportplan 2022 – 2033?

Hva mener KNA

I dag ble Meld. St. 20 lagt frem, best kjent som NTP eller nasjonal transportplan – et avgjørende dokument som legger klare føringer for samferdselsinvesteringene som vil gjøres i Norge i de neste tolv årene. KNA deltok på pressekonferansen og har noen foreløpige betraktninger.

Bilen er viktig

-Vi tror ikke at vi ikke skal kjøre bil fremover. Slik oppsummerte statsminister Erna Solberg da hun i dag la frem ny NTP – bedre kjent som Nasjonal transportplan 2022-2033.

I likhet med statsministeren er samferdselsminister Knut Arild Hareide enig i at Norge er et land som trenger bilen, men at vi må skifte energibærer om landet skal nå målene for utslipp av klimagasser. Innen 2030 skal nemlig utslippene fra den samlede transportsektoren reduseres med 50%.

-Dette kan være mulig, men det forutsetter en teknologinøytral tilnærming og økonomiske incentiver, sier KNAs generalsekretær Børre Skiaker. Det finnes flere veier til målet enn elektrifisering. Økt bruk av hydrogen og biodrivstoff er eksempler på tiltak som kan redusere utslippene fra den «fossile» bilparken, spesielt for de tunge kjøretøyene og anleggsmaskiner. Men også nyere kjøretøyer med teknologiske forbedringer vil bidra til å redusere de samlede utslippene, poengterer han.

KNAs generalsekretær Børre Skiaker mener det finnes flere veier til målet enn elektrifisering. Økt bruk av hydrogen og biodrivstoff er eksempler på tiltak som kan redusere utslippene fra den «fossile» bilparken.

Teknologibarrierer skal bort

I sin introduksjon la statsministeren stor vekt på viktigheten av norsk samferdsel, hvordan den binder landet vårt sammen og bidrar til verdiskapning, samt større bo- og arbeidsregioner. Regjeringen la også stor vekt på viktigheten av å fjerne barrierer for innføring av ny teknologi og en dobling av bevilgninger til teknologisk utvikling.

-Det eksisterer barrierer av mange slag når store endringer skal gjennomføres. Barrierer bremser utviklingen og mange overser viktigheten av å løse barrierene. Derfor er det positivt at politikerne nevner dette, sier Skiaker.

Barn- og unge blir hørt

Flere hundre barn har sagt hva de mener er viktig for deres sikkerhet i trafikken. Barna har blitt hørt og det satses 500 millioner på trafikksikkerhetstiltak mot barn og unge. Trafikkulykkene skal for øvrig reduseres og i 2050 ønsker regjeringen null omkomne i trafikken.

-Dette er en visjon vi støtter fullt og helt, sier Skiaker. -Vi synes også det er positivt at man setter av 500 millioner til en egen satsning rettet mot tryggere mobilitet for barn og unge – faktisk er dette en av KNAs hjertesaker fra slutten av 1920-tallet. 

For lite til fylkesveiene

Men til tross for trafikksikkerhetsambisjonene økes tilskuddet til fylkesveiene med kun 15,9 milliarder.

-KNA har lenge arbeidet for at de underfinansierte fylkesveiene prioriteres, sier generalsekretæren. Dette har tydeligvis vært utfordrende for mange av fylkeskommunene, derfor er det gledelig at det i NTP blir foreslått en øremerket tilskuddsordning til fylkeskommunene.

Samtidig er KNA bekymret for vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene som er på langt over 50 milliarder.

-Når man vet at det er 80% større risiko for å bli hardt skadd eller dø på fylkesveinettet enn på riksveinettet, er det liten tvil om at fylkesveiene burde vært prioriterte høyere i en NTP som ellers har stort trafikksikkerhetsfokus, poengterer Skiaker.

Fortsatt satsing på byvekstavtale

I ny NTP kunne man i tillegg lese at Regjeringen ønsker å fortsette satsningen på byvekstavtaler, med mål om å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy i byområdene gjennom å la kollektivtransport, sykkel og gange ta unna persontransportveksten.

-Det er avgjørende med et velfungerende og effektivt kollektivtilbud til bilistene. Det sier Skiaker. -KNA arbeider for at politikerne skal prioriterer kollektive tilbud før de begrenser bilistenes mulighet til å bruke bilen, og derfor er vi fornøyd med regjeringens satsing på byvekstavtaler. Dette vil få fart på den viktige utbyggingen av kollektivløsninger.

Bompengeandel fremdeles for høy

Mindre gledelig var det å registrere at den gjennomsnittlige bompengeandelen kun reduseres fra 29 til 28%.

-I utgangspunktet er det fint at bompengeandelen reduseres, men dette er langt fra nok. Mange enkeltprosjekter har fremdeles en altfor høy bompengeandel, og det ser ikke ut til at dette vil bedre seg i kommende NTP-periode. KNA mener at bompengeandelen aldri bør overstige 20%, sier generalsekretæren.

Tiltalende med tøffe prioriteringer

Til tross for dette synes KNA at mye av tekningen som ligger til grunn for årets NTP er bra, og legger særlig merke til mange tøffe prioriteringene som er gjort med tanke å gjøre NTP både ambisiøs og realistisk.

Du kan lese Nasjonal Transportplan 2022-2033 selv her.