Regjeringens drivstoffavgifter får stryk fra distriktene: – Marsjordre til Vedum
Regjeringens avgifts-hopp på drivstoff møter sterk motstand fra distriktsbilistene. Det kommer frem i en nylig undersøkelse Infact har gjennomført for KNA. Resultatene peker også på en tydelig geografisk og økonomisk skillelinje, der distriktene og de med svakest økonomi svarer klart mest kritisk. – De økte avgiftene rammer de som har minst penger og færrest alternativer, mener KNA.
Det skapte sterke reaksjoner fra når regjeringen skjerpet bilavgiftene i sitt forslag til statsbudsjett for 2026, noe som blant annet kom frem i Debatten 16. oktober. En ny undersøkelse Infact har gjort for KNA viser at særlig bilister i distriktene er kritiske til ytterligere skjerpelser i drivstoffavgiftene.
Kort oppsummering av hovedfunn
- Blant respondentene i Nord-Norge svarer 71,7 prosent at de er helt uenig i regjeringens forslag om økte drivstoffavgifter.
- 72,6 prosent av de som bor i distriktene (sentralitetssone 5 og 6) oppgir at de er helt uenige i økningen, mot 45,5 prosent av dem som bor mest sentralt.
- Undersøkelsen viser en klar inntektsforskjell: de med dårligst råd er klart mest kritiske til forslaget, mens de med høyest inntekt er minst kritiske.
– Marsjordre til Vedum
Samfunnskontakt i KNA, Tor Valdvik, mener tallene viser at de med dårlig råd og de som er avhengige av bilen straffes straffes for hard med de nye avgiftene. – KNA mener funnene gir ytterligere dokumentasjon på det vi opplever som en klassedimensjon i veitrafikken. Mange av dem som har svakest økonomi og bor i distriktene er mest avhengige av bil i hverdagen, sier han. – Skjerpelser i bilavgiftene treffer denne gruppen hardest og forsterker økonomiske ulikheter knyttet til mobilitet.
Valdvik mener de foreslåtte økningene vil ramme de som har minst penger og færrest alternativer: – At en regjering som har tatt mål av seg å utjevne økonomiske og geografiske forskjeller gjør dette er nesten ubegripelig. Dersom man derimot vil forsterke forskjellene så treffer endringene med kirurgisk presisjon. Denne undersøkelsen er egentlig en marsjordre til Vedum og Senterpartiet. Folk i distriktene tjener jevnt over mindre, har lavere elbilandel og ingen reelle alternativer til bilen, sier han. – Forslaget bærer sten til byrden for bilister som allerede har fått økninger i bensin- og dieselprisene på henholdsvis 6 og 7 kroner bare de siste fem årene.
Hva økningen i statsbudsjettet innebærer for pumpeprisen
- Pumpeprisen på bensin skal opp med 80 øre per liter.
- Pumpeprisen på diesel skal opp med 1,17 kroner per liter.
- For diesel fordeler økningen seg med 31 øre i veibruksavgift og 63 øre i CO₂-avgift + mva.
- For bensin består økningen av 9 øre i veibruksavgift og 55 øre i CO₂-avgift + mva.
