Typisk situasjon er bilføreren som kjører på riksveg eller kommunal veg. Plutselig smeller det i ett hjul, føreren har ikke fått forvarsel i form av informasjon om hullete vegbane eller annen fare. Ett dekk punkterer og aluminiumsfelgen skades. Ofte en reparasjon som koster 5-10.000 kroner å utbedre. Spørsmålet er hvem som har ansvar?

I en dom fra Eidsivating lagmannsrett fra 1963 ble spørsmålet om ansvar vurdert. Av sakens faktum fremkommer at føreren kjørte i en grop i vegbanen. Dette førte til at føreren mistet kontrollen over bilen som skle rundt og veltet. Skadene var betydelige og føreren saksøkte samferdselsdepartementet (Vegdirektoratet) med krav om erstatning. Av faktum fremkommer at gropen var oppstått samme morgen, og at vegvesenets folk ikke var informert om gropen. Retten kom til at vegvesenets folk ikke kunne bebreides for verken uforsvarlig vurdering eller annen forsømmelighet som kunne være årsak til uhellet. Staten ved Samferdselsdepartementet ble frikjent.

I forarbeidene til skadeserstatningsloven fremkommer det støtte for at blant annet vegvesenet, faller inn under et område der man legger til grunn en mild aktsomhetsnorm. Dette begrunnes blant annet med de vanskelige naturtilfellene som råder og vegvesenets begrensede ressurser til kontroll og vedlikehold av vegene.

Det som etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 er avgjørende for hvilke aktsomhetskrav som skal stilles, er hvilke ” krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten.”

Av Rt. 2000 s.253 fremkommer at man må ta hensyn til ”skaderisiko,” vegvesenets ”økonomiske ressurser,” ”arten av de skadede interesser” og ”hvilke muligheter skadelidte har til å forsikre seg mot skade.” At det dreier seg om ”offentlig kontroll-, service- eller bistandsvirksomhet, er i seg selv ikke et tilstrekkelig argument for at det skal anvendes en mildere aktsomhetsnorm.”

I juridisk teori og rettspraksis (Rt. 2000 s.253) fremkommer det at man ved vurdering av om en mildere aktsomhetsnorm skal anvendes, så må det sondres mellom skader som skyldes ”unnlatelse av å forebygge eller avverge skader fra en skaderisiko som truer fra naturens side eller som er skapt av andre.” Når det gjelder ”skader som skyldes aktive handlinger fra det offentliges side, må i alminnelighet vanlige aktsomhetskrav gjelde.”

Dette kan bety, litt forenklet, at hvis det er vegarbeid eller lignende aktive handlinger fra vegvesenets side, og det mangler fareskilter eller annen nødvendig informasjon eller sikring, så gjelder en ”normal” aktsomhetsnorm. Hvis det er hull i veien og vegvesenet var klar over hullet, og det var åpenbart at hullet kunne medføre fare eller skade, så trekker dette i retning av at vegvesenet har ansvar. Hvis hullet derimot var ukjent for vegvesenet, og du var den første som meldte fra om hullet, så trekker dette i retning av at vegvesenet ikke er ansvarlig for skaden.

KNA er til for deg, ta kontakt med oss hvis du trenger bistand!