Fakta

• Fylkesveinettet består av 44 000 km vei.
• Ca. 10 % har ikke fast dekke,
• Ca. 23 % har tillatt aksellast under 10 tonn
• Ca. 45 % har dårlig eller svært dårlig dekketilstand
• På fylkesvegnettet er det om lag 550 tunneler, 10 700 bruer og 310 ferjekaier.
• Fylkesveinettet utgjør om lag 80 % av det samlede riks- og fylkesveinettet men står for omtrent 47 % av trafikkarbeidet.
• Midlene til drift og vedlikehold kommer i hovedsak fra fylkenes skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. 

Tilstanden på fylkesveinettet        

Det er et stort etterslep i vedlikeholdet av fylkesveiene, og for at dette ikke skal øke må sannsynligvis bevilgningene opp fra dagens nivå. I tillegg til etterslepet på vedlikehold har store deler av vegnettet en ikke tilfredsstillende standard ut fra dagens trafikkmengde.

Statens vegvesen gjennomførte i 2012-13 en kartlegging av forfallet på fylkesveiene. Kartleggingen viser at det vil koste om lag 45 – 75 mrd. kroner (2013-priser og kroner) å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Av dette er forfall knyttet til bruer, ferjekaier og tunneler på fylkesvegnettet er i størrelsesorden 15 – 25 mrd. kroner.

Rådgivende Ingeniørers Forening la i fjor frem sin rapport «Rikets tilstand 2015». Rapporten er en oversikt over tilstanden til offentlig infrastruktur og bygningsmasse, mellom annet kommunale, fylkeskommunale og riksveier. Hver av kategoriene får en karakter ut fra tilstanden, og man kan sammenligne resultatet med forrige undersøkelse som ble gjort i 2009.

Oversikten nedenfor er en oppsummering av tilstanden, og av utviklingen siden sist. Som vi ser peker pilen rett vei for tilstanden på riksveiene, mens tilstanden for fylkes- og kommunale veier har blitt verre.

Broer og tunneler

Forfallet knyttet til bruer, ferjekaier og tunneler på fylkesvegnettet er i størrelsesorden 15 – 25 mrd. kroner. Mange av tunnelene trenger oppgradering for å tilfredsstille nye sikkerhetskrav, spesielt i forhold til brannsikkerhet. For mange av bruene trengs det vedlikehold for å unngå store investeringer i nye brulegemer i fremtiden (Kilde OFV?). 

Antall kilometer med bruer og tunneler varierer naturlig nok med topografien i Norge. Under er en oversikt over antall kilometer med broer og tunneler i fylkene.

Figur X Antall km med tunnel og broer  per fylke. Kilde: MOTIV-data

Fylkesveier med lite trafikk

Trafikkmengden på fylkesveiene har store variasjoner. I studien av fylkesveiene i 2015 konkluderer Multiconsult derfor med at «For fylkesveinettet som helhet vil det være urealistisk og samfunnsøkonomisk ulønnsomt å oppgradere veiene til veinormalstandard.»

Det er ikke gjennomført en helhetlig behovsanalyse for fylkesveinettet – slik det er gjort for riksveinettet. Fylkene må derfor prioritere tiltak med størst mulig effekt for trafikksikkerhet, fremkommelighet og ikke minst tiltak som bevarer veikapitalen og reduserer forfallet.

Statens overføringer til fylkene

I 2010 ble forvaltningsreformen gjennomført – og XX km med riksveier ble omklassifisert til fylkesveier. Disse veiene har i hovedsak en regional funksjon. Det resterende fylkesveinettet har en lokal funksjon, og i mange tilfeller med svært lave trafikkmengder hvor det kun er aktuelt med mindre tiltak.

Fylkeskommunenes investeringer i fylkesveier har økt gradvis fra 7,3 mrd i 2011 til 8,5 mrd i 2014. Veksten fra 2013 var på 4,4 prosent, eller 356 millioner kroner.

Regjeringen foreslår for 2016 å videreføre ordningen med statlig rentekompensasjon for investeringer i transporttiltak i fylkene. Det foreslås en ny investeringsramme på tre milliarder kroner for neste år.

Over rammetilskuddet til kommunesektoren på budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår Regjeringen å bevilge følgende:

• 1 230 millioner kroner innenfor fylkeskommunenes frie inntekter til å fornye og ruste opp fylkesvegene, noe som er en økning på om lag 200 millioner kroner fra 2015.
• En videreføring av bevilgningen til fylkesvegene for å oppfylle kravene i tunnelforskriften på 279,3 millioner kroner.

Driftsutgifter

Bevilgningene til drift og vedlikehold av fylkesveiene har steget jevnt og trutt de siste årene, og det ble i 2014 brukt omtrent 7,5 mrd offentlige kroner (eksl bompenger) på 44 000 km fylkesvei. Det tilsvarer rundt 170 000 kroner per kilometer vei. Pengene går hovedsakelig til asfaltering og til vintervedlikehold. Beløpet er ikke stort nok til å opprettholde den tekniske tilstanden på vegnettet, noe som har gitt gradvis økning av etterslepet. Det er derfor behov for økte rammetilskudd slik at fylkeskommunene er i stand til å forvalte og utvikle veinettet.

Vintervedlikehold er en viktig kostnadsdriver for drift av fylkesvegnettet. Figuren under viser hvor mange kilometer med vinfylkesvei som er vinteråpen høyfjellsvei i de ulike fylkene.

Figur – Vinteråpen høyfjellsvei (fylkesvei). Kilde MOTIV-data.

Hvor mye bruker de ulike fylkene?

Gjennomsnittlig bruker fylkeskommunene ca. 180 000 kroner pr. kilometer fylkesvei til investeringer (utenom bompenger), men dette varierer svært mye fra fylke til fylke. Fra ca. 50 000 kr pr. kilometer i Aust Agder til 500 000 kr. pr. kilometer i Hordaland. Til sammenligning bruker Staten ca. 10 ganger så mye til investeringer pr. kilometer riksvei.

Oversikten nedenfor viser hvor mye fylkene bruker på fylkesveiene per innbygger. Som vi ser er det store forskjeller – fra over 8000 kr per innbygger i Sogn og Fjordane til rundt 1500 kr i Østfold.

Dersom vi grupperer fylkene per landsdel ser vi at spesielt investeringene er høyere langs kysten fra Rogaland til Finnmark, enn for resten av landet.

KNA mener

• KNA mener at overføringene til fylkes- og kommunale veier må styrkes for å stoppe forfallet og heve tilstanden på disse veiene til et akseptabelt nivå.
• Det må utarbeides en samlet behovsanalyse for fylkesveinettet (må definere hva KNA vil ha her, f.eks hvilke typer veier som bør prioriteres – evt bruer/tunneler).
• Rammetilskuddene bør økes slik at fylkeskommunene er i stand til å holde et forsvarlig nivå på drift og vedlikehold og opprettholde veikapitalen.