Bilistene betalte i 2018 over 10 milliarder kroner ved 228 norske bomstasjoner. Både KrF og Ap har foreslått å utrede satellittbasert veiprising som en erstatning for bomstasjonene.

– Satellittbasert veiprising er i utgangspunktet et mer rettferdig, mer effektivt og et mye mer presist målesystem enn bomstasjoner, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub.

En GPS-mottaker i hver bil registrerer hvor mye og hvor langt bilen kjører. Bilistene betaler for hver kilometer de tilbakelegger på veien. Avgiften kan variere med kjøretøyets bidrag til støy, køer, ulykker, veislitasje og luftforurensing.

Men KNA-sjefen frykter at det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner.

– Det må ikke komme doble avgifter som kamufleres i et uoversiktlig veiprisingssystem. Det er viktig at dette ikke fører til økt avgiftsbelastning for bilistene, men heller bidrar til et mer rettferdig system, sier Skiaker.

Inntekter forsvinner

Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. I dag skattlegges elbiler minimalt i forhold til fossildrevene biler. Dermed kan store inntekter fordufte fra statskassa i årene fremover.

– Staten tvinges dermed til å få på plass et nytt helhetlig avgiftssystem for bil. Hvis ikke, blir det betydelig mindre inntekter fra bil. Derfor kan det være fristende å putte «litt ekstra» inn i veiprisingen, sier Skiaker.

Totalt tok staten inn omlag 48 milliarder kroner i bilavgifter i 2018, inkludert bompenger, ifølge bladet Motor.

– Et viktig spørsmål er hvem som skal dra nytte av et digitalt veiprisingssystem. Er det staten eller bilistene? sier Skiaker.

Hva skal med?

I forslaget fra KrF heter det at veiprising skal erstatte dagens bompenger. Men også for eksempel drivstoffavgifter, engangsavgift og trafikkforsikringsavgift kan bakes inn i avgiftssystemet.

– Bilselgere vil sikkert sette pris på om engangsavgiften på bil inkluderes i veiprisingen. Det vil føre til billigere biler i butikkene. De som selger drivstoff ser nok gjerne at drivstoffavgiften bakes inn. Det vil gi billigere bensin i pumpene, sier Skiaker.

Ganske sikkert vil det bli dyrere å kjøre jo nærmere et bysentrum du beveger deg.

– Bilen er helt uunnværlig på bygda. Det bør forbli dyrest å kjøre bil i byen, der man har gode kollektive alternativer. Bygdefolk vil neppe akseptere å skulle betale for miljøtiltak i Oslo sentrum, sier Skiaker.

Også andre utgifter skapt av bilismen, kan tenkes å inngå.

– Bilulykker påfører samfunnet store kostnader. Er dette noe som bør dekkes av bilistene selv gjennom veiprising? Bør i så fall sikrere biler betale mindre enn usikre? spør Skiaker.

I januar ga Datatilsynet grønt lys for veiprising, fordi de mener utfordringene med personvernet lar seg løse. Dermed taler mye for at veiprising blir realisert i Norge.

– Det virkelig store stridsspørsmålet kommer ikke til å gjelde personvern, men hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingen, tror Børre Skiaker i KNA.

Dette vil veiprising helt sikkert omfatte:

• Bygging av nye veiprosjekter
• Trafikkregulering (redusere bilbruken)
• Billigere og bedre kollektivtransport

Dette kan også bakes inn:

• Miljøavgift, basert på hvor mye bilen forurenser med CO2, NOx og svevestøv
• Engangsavgift ved kjøp eller import (kan bli erstattet av bruksavgift)
• Omregistreringsavgift ved kjøp av bruktbil
• Merverdiavgift
• Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)
• Vektårsavgiften (for kjøretøy med tillatt totalvekt på over 7,5 tonn)
• Drivstoffavgift
• Kostnader for trafikkulykker