Det hersker liten tvil at koronautbruddet har ført til mindre trafikk på norske veier, særlig i byområdene og ved grenseovergangene. Ikke bare har mange norske bilister satt fra seg bilen i hverdagen grunnet hjemmekontor og karanteneregler, men forsterket grensekontroll og myndighetenes oppfordring om å unngå utenlandsreiser har gjort sitt til at grensepasseringene har minket kraftig.

Skitne veier, tunge kjøretøyer og lite nedbør har skylden   

Færre biler på veien fører til redusert klimagassutslipp, men ikke nødvendigvis et forsvarlig nivå på luftforurensning (svevestøv). I Oslo-regionen viste målestasjonene rødt nivå (svært høy luftforurensning) til tross for den store reduksjonen i antall kjøretøyer på veiene under koronakrisen. Årsakene er flere, men mange peker på at antallet kjøretøy på veiene i første del av korona krisen forble tilnærmet uendret. De tunge kjøretøyene, herunder kollektivtrafikken utgjør 10% av kjøretøyene, men bidrar med omtrent like mye luftforurensning som personbilene til sammen. 

Dette, i tillegg til tørre, støvete vårveier førte i mars til at Oslo luftforurensning som følge av svevestøv, tidvis lå på rødt nivå. Myndighetene bør altså notere seg at reduksjon av personbiltrafikken ikke er det eneste tiltaket og kanskje heller ikke det mest effektive for hovedstadens luftkvalitet. Faktisk ser det ut som bedre rengjøring av gater og veier ville være et mer effektivt tiltak, spesielt på våren med tørre og skitne veier. 

Hjemmekontor som utslipps- og køreduserende tiltak?

Takket være koronakrisen har det norske samfunnet på rekordtid klart å implementere hjemmekontor som et smittereduserende tiltak. Til samme tid har dette tiltaket ført til både mindre kø og lavere klimagassutslipp.   

Dette viser både hvor raskt det faktisk er mulig å gjøre større endringer i samfunnet, og hvor stor effekt man kan få når man iverksetter tiltak som befolkningen anser for å være fornuftige, nødvendige heller en kilder til irritasjon og problemer. En reduksjon av personbiltrafikken på linje med det man har sett under koronakrisen vil være urealistisk i en normal situasjon og ved bruk av bompenger. I så tilfelle må det langt bedre kollektivløsninger på plass og kanskje andre tiltak eller endringer.    

KNA mener derfor at hjemmekontor også etter koronakrisen bør diskuteres med næringslivet som et utslipps- og køreduserende tiltak. Om ikke annet har koronakrisen vist at hjemmekontor er et godt alternativ for mange yrkesgrupper som med fordel kan videreføres i et redusert og mer tilpasset omfang.

En tankevekker for kollektivsektoren

Men selv om hjemmekontor og hjemmekarantener fører til mindre kø og mindre utslipp, har ikke befolkningens reduserte transportbehov vært gunstig for kollektivselskapene. Tvert om. Ruter, Norges største transportør, står grunnet koronakrisen i fare for å tape så mye som 380 millioner kroner i måneden. Og mange andre, mindre kollektivselskap, står over hele landet i fare for å bli påført rekordtap. Totalt er de potensielle tapene beregnet til anslagsvis 800 millioner kroner.    

Om koronakrisen blir langvarig kan dette i verste fall bety konkurser og kollektivkaos når hverdagen omsider vender tilbake.