Trangere nåløye for hybridene

For ladbare hybridbiler foreslår regjeringen å øke kravet til elektrisk rekkevidde fra 50 til 75 km. Dette betyr at færre ladbare hybrider vil kunne nyte godt av særfordelen i vektkomponenter som gir redusert engangsavgift.

Når nåløyet nå blir trangere er dette et signal om at hybridbilene må kunne kjøre lenger på strøm, og at de som ikke klarer kravet på 75 km skal bli dyrere.

KNA mener man kan forsvare å skjerpe kravene til elektrisk rekkevidde for ladbare hybrider, men at økningen til 75 km allerede i 2021 er for stor. En ladbar hybrid med mer enn 50 km elektrisk rekkevidde er et bedre miljøvalg enn en tilsvarende bil med kun forbrenningsmotor. Og det er fremdeles mange nordmenn som ikke kan bruke elbil i det daglige.

Dyrere fossilbiler

Et annet forslag er å øke satsene for CO2-komponenten i engangsavgiften. Dette betyr at alle bensin- og dieselbiler som slipper ut mer enn 88 gram CO2 vil få et merkbart avgiftshopp. Det vil si de aller fleste «fossilbilene» som selges i Norge. Ikke overraskende er formålet å styrke insentivene til valg av null- og lavutslippsbiler ved å «straffe» de som velger fossilbiler.

KNA mener dette er negativt for de gruppene som har et transportbehov som ikke kan dekkes av et lavutslippskjøretøy, og synes derfor at regjeringen ligger i overkant langt foran teknologiutviklingen med denne tilnærmingen.

Trafikkforsikringsavgift for ebilene

I tillegg til endringene i CO2-komponenten for fossilbiler foreslås det at elbilene skal betale trafikkforsikringsavgift med lik sats som motorsykler, det vil si rundt regnet to tusen kroner i året. De øvrige elbilfordelene i form av fritak for moms og engangsavgift og så videre skal i all hovedsak videreføres.

Dette mener KNA er greit dersom man skal sikre at bilistene kjøper elbiler og samtidig at de bidrar litt til vedlikehold og utbygging av det norske veinettet.

Reduserte bomavgifter

Når det gjelder bomavgiftene foreslår regjerningen å sette av 1,4 milliarder kroner for å redusere bompengebehovet i flere prosjekter. Om man legger til grunn dagens bompengebelastning vil forslaget føre til en reduksjon på anslagsvis 14%.

Dette kommer utvilsomt bilistene til gode, men vil mest sannsynlig ikke bringe bompengeandelen som bilistene betaler under 20% slik KNA har kjempet for. Dette er et steg i riktig retning, men vi må dessverre konstatere at bilistene i 2021 også står i fare for å betale langt mer i bompenger enn KNA mener er rimelig og rettferdig.

Satsning på vei og trafikksikkerhet

Ikke overraskende er også veistandard og trafikksikkerhet blant årets prioriteringer, selv om de totale bevilgningene til veiformål er foreslått redusert fra 38 milliarder i 2020 til 36 milliarder i 2021.

Til fylkesveiene, hvor man tidligere har anslått at det totale vedlikeholdsetterslepet er på mer enn 50 milliarder kroner, har regjeringen foreslått en øremerket bevilgning på bare 100 millioner til fylkesveienes tilskuddsordning. Ellers er det fylkene som må prioritere midler til det uoverkommelige etterslepet på over 50 milliarder.

Dette mener KNA harmonerer dårlig med regjeringens trafikksikkerhetsambisjoner da det i snitt er 80 prosent større risiko for å bli hardt skadd eller dø på fylkesveinettet enn riksveinettet. Her burde regjeringen i samarbeid med fylkene prioritert og endret dagens modell. Det er en uoverkommelig oppgave for Fylkeskommunene å ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Ønsker du å lese mer om Statsbudsjettet 2021? Klikk her