Hvem har vikeplikt?
”Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre”, det står i trafikkreglenes § 7, 2. ledd, 1. setning. Men hvis veien du kjører på ikke er ”åpen for alminnelig ferdsel,” og den kryssende veien du skal kjøre ut på er ”åpen for alminnelig ferdsel,” da har du vikeplikt for kjørende som kommer fra både høyre og venstre. I utgangspunktet greit, men hvordan vet du at veien er åpen/lukket for alminnelig ferdsel?
”Åpen for alminnelig ferdsel”
Av rettspraksis fremkommer at det må foretas en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet. Det betyr at en rekke ulike momenter blir lagt til grunn ved vurderingen av om veien er ”åpen for alminnelig ferdsel.”
I Torgersen og Engstrøms kommentarutgave til vegtrafikkloven nevnes for eksempel: At avgjørende for om en veg kan anses åpen for alminnelig ferdsel vil vanligvis være: 1) Om vegen er åpen for allmennheten (dvs. for alle og enhver). 2) Om vegen er alminnelig beferdet (at det foregår en viss trafikk der).
Momenter som bør tas med i vurderingen er: Hvor mange som benytter veien og hvor mange som sogner til veien, hvor stor trafikk disse representerer, hvor stor trafikk det er av andre enn de faste brukerne av vegen, og vegens bredde og lengde.
Som et vanlig prinsipp gjelder at dersom en veg går over privat grunn, og grunneieren med rette har nedlagt forbud mot at utenforstående bruker vegen, kan den neppe anses som ”åpen for alminnelig ferdsel”, forutsatt at forbudet er blitt håndhevet.
Rettspraksis
I Rt. 1936 s. 884 er referert et tilfelle hvor en veg ikke ble ansett som ”åpen for alminnelig ferdsel” i forhold til vegloven 1912. Det ble blant annet lagt vekt på at vegen var forholdsvis smal, bare 80 meter lang og den var blindveg. Den var anlagt utelukkende som adkomst for 5 villaer, den var ikke skikket for annen trafikk og ble ikke brukt til noe annet enn adkomst for villaene. Det ble også lagt til grunn at innkjøringen fra Drammensveien ikke kunne oppfattes som noe annet enn en oppkjørsel til villaene. I Rt. 1988 s. 258 er referert et tilfelle hvor en veg ble ansett som ”åpen for alminnelig ferdsel.” En sideveg ledet til et boligområde med ca. 17 boenheter, samt til noen gårdsbruk og et smoltanlegg. At lokalbefolkningen i distriktet var av den oppfatning at hovedveien hadde forkjørsrett, kan ikke føre til et annet resultat, sies det i dommen. I Rt. 1935 s. 263 er referert et tilfelle der et inngjerdet havnelager med port ble vurdert som åpen for alminnelig ferdsel. Kjøretøyer kunne kjøre ut og inn fra havnelageret ukontrollert. At området var stengt om natten og eventuelt på helligdager var ikke tilstrekkelig til at området ble ansett som lukket for alminnelig ferdsel.
Som en oppsummering kan man si at både arten og omfanget av den ferdsel som kan forventes på vegen eller i området, står sentralt i vurderingen.
KNAs tips til deg som er usikker på om veien er ”åpen for alminnelig ferdsel”, -kjør som om du har vikeplikt! Undersøk nærmere med det lokale politidistriktet eller veimyndighetene. Kanskje burde du ta ansvar for å sette opp et vikepliktskilt?
