Ta veteranbilholdet på alvor
Alle bileiere med hobbykjøretøy som straks skal ut av vinteropplag bør selv gjennomføre en sikkerhetskontroll før de begir seg ut på vårens første tur. Dette kan redde liv, sier Børre Skiaker, generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub
Med våren kommer straks tørre veier, og tiden er inne for årets første tur i veteran- eller hobbybilen som gjerne har stått stille i garasjen siden høsten i fjor. Før man begir seg ut på landeveien, er det likevel viktig å forsikre seg om at både bremser, dekk, drivstoffsystem og ledningsnett er klare for en ny sesong.
Derfor bør du sjekke hobbybilen din
Selv om ulykker med de aller eldste bilene i den norske bilparken forekommer svært sjeldent, er det ingen
grunn til å tro at denne tendensen vil vedvare, sier Skiaker.
KNA registrerer at stadig flere yngre mennesker kjøper biler eldre enn 30 år, enten som fritidskjøretøy eller investeringsobjekt. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis ikke har den største kompetansen om de tekniske aspektene ved egne kjøretøy, og KNA mener derfor at informasjon om de aller enkleste kontrollpunktene blir stadig viktigere.
–Det er tross alt den enkelte bilførers ansvar å forsikre seg om at eget kjøretøy er i forsvarlig og forskriftsmessig stand. Akkurat på dette punktet er veitrafikkloven helt klar, poengterer generalsekretæren.
Ulike kontrollregler for eldre kjøretøy
I Norge er det ikke krav om EU-kontroll for biler førstegangsregistert før 1960. For biler over 30 år registrert som «bevaringsverdige kjøretøy», er regelen at disse skal kontrolleres senest 5 år etter siste kontroll frem til det er 50 år. Etter passerte 50 år gis også disse bilene fritak for kontroll. Alle andre kjøretøy hobby
kjøretøy er underlagt de samme kontrollreglene som den øvrige bilparken, altså kontroll annet hvert år.
– Men selv jevnlig kontrollvirksomhet gir ingen garantier for at kjøretøy som har stått ubrukt i mange måneder vil være i optimal stand. Det gjelder å være føre var, sier Skiaker.
Mer enn hundre tusen veteran- og hobbykjøretøy på norske veier Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken var det ved årsskiftet registrert 112.702 person- og varebiler eldre enn 30 år i Norge. Dette i tillegg til 9.001 lastebiler og busser.
–KNA er svært opptatt av at det legges til retter for bilmiljøene, og at eldre biler alltid skal ha sin rettmessige plass i trafikkbildet som formidlere av både kulturarv og samferdselshistorie. Men for at dette skal være mulig er det avgjørende at man avverger ulykker nettopp med denne kjøretøygruppen. Det er ingen som er tjent med flere hendelser som fjorårets ulykke på Rjukan hvor fem mennesker omkom, legger Skiaker til.
ELEKTRISK: Vær sikker på at ledningsnettet er i god stand og at all isolasjon fortsatt er intakt, særlig hvor ledningene har kort vei til varme motordeler eller skarpe karosserikanter. Brente eller misfargede ledninger er sikkert tegn på at noe er galt og at du ikke bør begi deg ut på landeveien med det første. 
DRIVSTOFFSYSTEM: Vær på vakt etter lekkasjer og svakheter i drivstoffsystemet, særlig slanger som viser tegn til sprekkdannelser. Følg særlig godt med ved første start og i løpet av de første kjøreturene. Og husk at et lett tilgjengelig og velfungerende brannslukkingsapparat ofte kan være alt som skal til for å avverge en tragisk og ødeleggende bilbrann – det bør alle ha i bilen. 
DEKK: Se først på mønsterdybden og om slitasjen er jevn. Vær også på jakt etter skader og sprekker, enten i selve slitebanen eller i dekksidene. Om alt ser bra ut bør du også forsøke å fastslå dekkenes alder – dette gjøres ved å se etter den firesifrede datokoden (DOT) på dekksiden hvor man finner både produksjonsår og produksjonsuke. Dekk er som kjent ferskvare. 
BREMSER: Se etter lekkasjer fra bremsesystemet, særlig fra bremseslanger. Sprekker i overflaten på denne typen gummikomponenter betyr at de må byttes ut før årets sesong. Om du i tillegg ikke husker nå når du sist skiftet bremsebelegg, er nok tiden inne for å inspisere både bremsesko og/eller bremseklosser. Er du i tillegg usikker på bremsevæskens alder bør denne skiftes. Stor vandring på bremsepedal er også et faresignal man bør ta på alvor.
