Innføring av nullutslippssoner fremstår som symbolpolitikk. Disse sonene etableres i områder av landet hvor andelen nullutslippskjøretøy er størst og øker mest. Dette innebærer derfor at klimaeffekten er liten og synkende, samtidig som det gir store utfordringer i hverdagen for de som ikke har mulighet til å bytte bil umiddelbart.

Ifølge Oslo Kommune vil mer enn 2/3 av personbilene være elektriske innen 2025, mens 60 % av varebilene er det samme innen 2030. Dette er selvsagt positivt, og medfører en utvikling som reduserer utslipp innen få år. Det fremstår derfor som svært unødvendig å skape et klasseskille mellom de personer og bedrifter som har økonomisk ryggrad til å kjøpe et nullutslippskjøretøy, og de som ikke har det.

Som følge av koronaen er det mange små bedrifter som sliter. Det å tro at alle har råd til å bytte ut kjøretøyparken nå, er relativt umusikalsk. Dette kan eksempelvis være håndverkere, elektrikere, rørleggere, heismontører eller rengjørere. Det vil neppe hjelpe om disse nektes å kjøre til oppdrag i store deler av byen fordi de ikke har råd til å investere i ny varebil.

Dette gjelder også for privatpersoner. Det er store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk som bor i Oslo. Mange har god råd, og har allerede investert i nullutslippsbiler. For andre er det å bytte bil, eller i hele tatt å eie en, uoverkommelige av økonomiske årsaker. Det er selvsagt bra å tilrettelegge for kollektivtransport, gange og sykkel. Samtidig er det mange som av ulike årsaker er helt avhengig av bilen, eksempelvis for å komme seg til jobb, for å kjøre ungene til barnehage, skole og trening. Det å stenge disse ute av store deler av byrommet vil føre til økte klasseskiller, samtidig som klimaeffekten er forsvinnende liten.

Det å føre en politikk som bygger på symboler fremfor realiteter er sjelden en god ide, det gjelder også når det kommer til nullutslippssoner. Den positive effekten for klima og byluft er svært begrenset, samtidig som de negative konsekvensene for de som trenger bilen, men som ikke har råd til å kjøpe nullutslippsbiler, er svært høy. Når vi i tillegg ser den raske utviklingen av moderniseringen av bilparken, fremstår innføring av nullutslippssoner unødvendig.

Alle forstår at byutvikling og regulering av trafikk må sees i sammenheng. Nullutslippssoner er forbundet med en rekke utfordringer, både juridiske og praktiske. Det skaper klasseskiller og lager hindringer i hverdagen for vanlige folk og vanlige arbeidere. En bedre løsning vil kanskje være å innføre bilfrie soner, med nødvendige unntaksbestemmelser.

Fremtiden er ikke langt unna, og utviklingen i bilparken går mot nullutslippskjøretøy. Det er dumt å lage nye problemer for enkelte grupper på veien mot målet. Det er på tide at politikerne slutter med symbolpolitikk og legger til rette for, og anerkjenner, at bilen er et viktig verktøy for mange i hverdagen.