Ingen andre land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. Vi er pionerer i den elektriske kjørerevolusjonen samtidig som vi lider av rekkeviddeangst. Tilbudet av ladestasjoner avviker grovt fra etterspørselen av elbiler, samtidig introduseres det stadig vekk nye kostnader for fossilbil-eiere. Politikerne må innse at bilen er et svært viktig verktøy i hverdagen for folk, og legge til rette for alle bilister og biler.

Opprustning av ladestasjoner

er et kritisk element for å lykkes, men utbyggingen går altfor sakte. Det er for øyeblikket mangel på så mye som 1100 hurtigladere i Norge, bare for elbiler. Vi vet at hydrogen er på trappene, samtidig som vi ikke kan glemme de over 3 millionene med fossilbilene. Ikke en gang den 264-siders nasjonale transportplanen som nylig ble lagt frem, adresserte lade og fylleinfrastruktur godt nok. Regjeringen har gjentatte ganger lagt frem misvisende tall om ladepunkter og infrastruktur som tilrettelegger for elbileiere. For eksempel så vises det til 17 000 offentlige ladepunkter når i realiteten flere av disse enten er ubrukelige eller befinner seg langt fra bileierne, da spesielt utenfor de store byene. Det bør utformes en mer helhetlig plan for hvordan Norge skal legge til rette for en moderne og god infrastruktur for å tilrettelegge for alle biler, uavhengig av energikilde.

Distrikt Norge er på vei til å bli de store taperne

i den nåværende bilpolitikken. En offensiv bilpolitikk for bygda må prioriteres og tilrettelegges. God lade- og fylleinfrastruktur er nødvendig i hele landet hvis vi skal vi nå klimamålene innen 2030 i henhold til klimaplanen, samtidig som bilen fortsatt kan være det viktige verktøyet i hverdagen til folk over hele landet. For at alle skal ha en reell mulighet til å velge nullutslipps biler er vi nødt til å legge til rette for flere hurtigladere og god infrastruktur overalt i landet. Store deler av landet vårt består av bygd og distrikter, hvor avstander og manglende kollektivtilbud gjør livet uten bil nærmest umulig. Å tilrettelegge infrastrukturen for økning av nullutslippsbiler er et kritisk og nødvendig tiltak. Dette gir folk, i langt større grad, et reelt alternativ til å velge nullutslippsløsninger neste gang de skal bytte bil.

Bensinstasjonene kvier seg for å investere i hurtigladere,

fordi det ofte er lite lønnsomt å bygge ut flere ladestasjoner enn nødvendig, samtidig som det i mange områder av landet ikke er et marked. Dette blir som høna og egget. Uten infrastruktur ingen nullutslippskjøretøy, og motsatt. Det å forby salg av fossildrevne biler i 2025, samtidig som nødvendig infrastruktur for nullutslippskjøretøy mangler, er dårlig politikk. Radikale endringer i bilpolitikken uten å tilrettelegge godt nok for bileiere vil føre til økte forskjeller, både økonomisk og geografisk. Staten er nødt til å tilrettelegge og gi rammevilkår som fører til oppgradering og etablering av nødvendig infrastruktur på bensinstasjonene slik at det umettede behovet blir dekket. Dette må på plass som en del av en helhetlig tilnærming til hvordan overgangen fra fossil til nullutslippskjøretøy skal skje i den norske bilparken. Samtidig er det naivt å tro at det ikke vil være mange som fortsatt kjører fossildrevne biler etter 2025. Det er derfor behov å se det store bildet i politikken. Det har blitt introdusert en ordning for tilskudd til ladeinfrastruktur i sameier og borettslag, men en slik ordning bør utvides til kommersielle aktører slik som bensinstasjoner. Tilskudd til huseiere bør også bli en del av ordningen.

Strømselskapene må også på banen

Utbyggere av ladestasjoner melder at kapasiteten i strømnettet er en utfordring flere steder i landet. Effekttariff gjør ofte ladestasjonene lite lønnsomme utenfor de store byene da den beregnes på maksimalt uttak per ladestasjonen. Der det altså normalt er i lite bruk kan det toppe seg med svært mye bruk i korte perioder som helger når byfolket setter kursen mot landet.

Myndighetene må snu seg rundt og sikre ladeinfrastruktur i hele landet

Statsministeren selv skrev nylig en kronikk hvor hun blant annet presiserer at utbygging av nødvendig infrastruktur er en essensiell del av videre utviklingen i landet vårt. Da bør minimumskravet være et hurtigladepunkt i nærheten for alle, på bygd som i byer. Dette i tillegg til de ladepunktene som allerede er tilrettelagt. God infrastruktur for alle typer kjøretøy er ikke til å unngå og en helhetlig tilnærming til endringene er nødvendig. Hvis ikke vil forskjellene i Norge øke og vi vil få en langt mindre effektiv miljøpolitikk.