Derfor er KNA opptatt av byvekstavtalene
Etter at KNA, sammen med Ola Borten Moe, rettet kritikk mot kostnadsstyringen på noen av prosjektene tilknyttet byvekstavtalene har debatten rast. KNA ønsker kollektivsatsinger og sykkelveier velkommen, men kostnadsstyringen må bli bedre og byrdefordelingen mer rettferdig.
KNA skrev nylig en kronikk sammen med stortingsrepresentant Ola Borten Moe på NRK Ytring om byvekstavtalene i byene. Byvekstavtalene har bidratt til god samordning mellom ulike forvaltningsnivåer for å gjennomføre større samferdselsutbygginger i og rundt de store byene. Samtidig har byvekstavtalene vokst i omfang og for bilistene oppleves det som om det er et misforhold mellom de som prioriterer og de som må betale.
Utgangspunktet i byvekstavtalen der staten bidrar med betydelige midler til store samferdselsutbygginger i byene støtter KNA fullt og helt. Det vi derimot stiller spørsmålstegn ved er når en så stor del av kostnadsoverskridelsene legges over på bilistene. Når de som bestiller kollektivsatsingen kun betaler en brøkdel av kostnaden er det grunn til å stille spørsmålstegn ved om kostnadsstyringen blir forsvarlig og om finansieringsmodellen kan virke kostnadsdrivende.
Når sykkelveier som i utgangspunktet skulle koste 200-350 millioner ender opp med å koste godt over to milliarder kroner er det problematisk. Når Fornebubanen som i 2011 var anslått å koste 4,5 milliarder kroner nå kan passere 31 milliarder kroner er det mer enn problematisk, også for bilistene som må plukke opp store deler av regningen gjennom bomringen.
Bomringene rundt de store byene blir stadig dyrere. I 2023 var passeringsinntektene fra bomstasjonene i Norge 14,8 milliarder kroner. Ifølge AutoPASS sin foreløpige årsrapport kom 61 prosent av dette fra bomringene rundt byene, noe som tilsvarer 9 milliarder kroner. For de som er avhengige av bilen får dette store konsekvenser og bidrar til økte klasseskiller. Bompenger er grunnleggende usosialt fordi det ikke hensyntar hvor mye folk tjener.
I disse dager sitter politikerne og reforhandler Oslopakke 3, og det er varslet byvekstavtaler i flere norske byer. Dersom disse byvekstavtalene skal opprettholde nødvendig legitimitet må det etableres en ansvarskultur hvor det blir et mindre misforhold mellom hvem som bruker penger og hvem som plukker opp regningen. Et system der offentlige aktører på flere forvaltningsnivåer sløser med andres penger kan ikke være fritatt for kritikk.
En offentlig debatt om store kostnadsoverskridelser hvor bilistene plukker opp regninga er viktig – både for politikerne, bilistene og for oss som samfunn.
