En nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken er viktig, riktig og helt nødvendig

En målsetting om halvering av antall alvorlige ulykker innen 2030 er et naturlig og godt skritt i riktig retning. Det er imidlertid foruroligende at den åpenbare sammenhengen mellom trafikkfarlige fylkesveier og trafikksikkerhet ikke tas hensyn til i den foreslåtte nasjonale transportplanen som varer til 2033. Det er rett og slett ikke mulig å oppnå målet om en kraftig nedgang i antall alvorlige ulykker, dersom det ikke kommer en langt sterkere satsning på fylkesveiene i årene som kommer.

Fylkesveiene er selve fundamentet

for vår mobilitetsevne i hverdagen, og utgjør 45.000 kilometer av veinettet. Det er disse veiene hundretusenvis av nordmenn er avhengige av hver dag for å kjøre ungene våre til skole og trening, til sykehjemmet for å besøke bestemor, til og fra jobben, eller til helt nødvendige tjenestetilbud som lege eller optiker. For mange er fylkesveier i god forfatning helt avgjørende for å kunne delta i samfunnet, og det er ikke alle forunt å ha gode kollektivforbindelser eller å kunne ta sykkelen til avtaler og tjenestetilbud. Det er dessverre også fylkesveiene som er i dårligst forfatning, og som dermed utgjør den største risikoen for å havne i en trafikkulykke.

Etterslepet på fylkesveinettet

er beregnet til mellom 86 og 93 milliarder. Underfinansieringen på drift- og vedlikehold av fylkesveinettet er på 2,4 milliarder årlig. Den eksisterende nasjonale transportplanen legger ikke opp til nok forbedring, og vil ikke være tilstrekkelig for å oppgradere fylkesveinettet til akseptabel standard. Det er derfor vanskelig å se hvordan vi skal nå målet om en halvering av antall trafikkulykker innen 2030, og hvordan vi skal trygge veiene et langstrakt land som Norge er helt avhengig av.

Rent samfunnsøkonomisk

så er manglende oppgradering og vedlikehold et dårlig regnestykke som bare forverres over tid. Alle som eier et hus, vet at manglende vedlikehold og oppgradering vil være en dyr affære over tid. Slik er det også med fylkesveiene våre. Det å skyve manglende oppgradering til kommende generasjoner er som å ikke betale kredittkortregningen i tide. Sluttregningen blir dyrere og dyrere, og på veien vil alvorlige trafikkulykker koste liv og helse.  

Det er bra det bygges nye motorveier, broer og tuneller i Norge

men politikerne må ikke se seg så blinde på nye prosjekter som i tur går ut over vedlikeholdet på veiene folk og næringsliv er avhengig av i hverdagen. Det bør derfor foretas jevnlige tilstandsrapporter for veinettet vårt som helhet, slik at ressursene kan settes inn der de trengs mest. Fylkesveiene er et forsømt område, med et akutt behov for oppgradering og vedlikehold. Ambisjonene i den foreslåtte nasjonale transportplanen er for svake, og Stortinget må sørge for at bevilgningene økes betydelig. Bare slik kan etterslepet for vedlikehold reduseres, og bare slik kan det legges tyngde bak nullvisjonen for drepte i trafikken.