Bill. mrk: Vanlige folks apostler
Astronomiske kostnadsøkninger på drivstoff og bompenger har gjort veinettet vårt til et klassesamfunn hvor mange med dårlig råd henvises til mindre trafikksikre veier. Regjeringens manglende vilje til å ta nødvendige grep er forstemmende.
Av generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub, Børre Skiaker
2022 ble et historisk år i negativ forstand for norske bilister. Opplysningsrådet for veitrafikken lager årlig en analyse av kostnadene knyttet til bilhold. Den ferske rapporten viser den største kostnadsøkningen som noensinne er registrert fra ett år til et annet.
Historisk prisvekst
Konsumprisindeksen (KPI) steg i fjor med 5,8 prosent, som var den kraftigste prisveksten på 34 år. Prisene på nær alle varer og tjenester gikk til værs, og norske forbrukere kjenner på prisøkninger på drivstoff, matvarer og strøm. 2022-tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at en historisk økning i drivstoffprisene overgår både matvareprisene og strømprisene med god margin.
Drivstoff økte mest
Mens KPI’en for strøm inklusiv nettleie og strømstøtte steg med 19 prosent og matvarer med 11,5 prosent, steg bensin- og diesel-prisene med henholdsvis 29,4 og 39,5 prosent. På toppen av dette estimerer samferdselsdepartementet at bompengene kan øke med opp til tre milliarder kroner i 2023, som vil innebære en økning på 20% fra dagens nivå.
De astronomiske prisene på enkelte bompengestrekninger får dramatiske, usosiale utslag for bilistene. Et eksempel som har blitt aktualisert siste ukene er verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, Ryfast. For bosatte på Ryfylke koster det nå 6.500 kroner i måneden med fossilbil og nærmere 4.000 kroner med elbil å pendle gjennom tunnelen, og nå skal satsene skjerpes med ytterligere 15 prosent.
En spørreundersøkelse Infact gjorde på oppdrag fra KNA tidligere i år viste at mer enn hver fjerde bilist har måtte kutte ut hobbyer og fritidsaktiviteter for seg selv eller barna siste året på grunn av drivstoffprisene. Blant de med anstrengt økonomi er det enda verre, hvor seks av ti oppgir at de har måttet kuttet fritidsaktiviteter for seg selv eller barna. Det samme klasseskillet så vi også på bomveier, hvor mange med dårlig råd systematisk kjører omveier, fordi de ikke har råd til å betale de høye bompengesatsene.
Avgiftsnivået må ses under ett
KNA har lenge etterlyst en helhetlig gjennomgang og utforming av bilavgiftene, slik at staten får sine inntekter samtidig som vi når vedtatte klimamål uten å ramme de med dårligst råd i for stor grad. Vår frykt har vært det scenarioet vi nå ser utspiller seg, hvor det har blitt etablert et klasseskille i veitrafikken. Det er avgjørende at konsekvensene av alle kjøps- og bruksavgifter ses under ett.
Mens kostnadene knyttet til nødvendig bilhold eskalerer, sitter regjering og storting stille i båten uten å gjøre noe, hverken med bilavgifter eller bompengenivå. Den manglende viljen og evnen til å ta nødvendige grep som regjeringen har demonstrert det siste året har vært forstemmende å være vitne til.
Det er uakseptabelt når vanlige folks selvutnevnte apostler aksepterer et kostnadsnivå som vanskeliggjør eller umuliggjør nødvendig mobilitet for mange.