Bilen er en problemløser

Bilpolitikk

På tross av at 4 av 10 kroner i samferdselsdepartementet går til jernbaneformål, dekker jernbanenettet bare 6 prosent av persontransporten og 5 prosent av godstransporten og kapasiteten er sprengt. Samtidig stuper utslippene fra nye biler. Tiden er inne for å endre synet på bilens rolle i transportmiksen.

Av generalsekretær i KNA, Børre Skiaker

Denne uken kunne NRK fortelle oss at togreisene mellom de store byene i Norge har blitt vesentlig lengre de siste årene. Toget mellom Oslo og Stavanger bruker 49 minutter lengre tid og toget mellom Oslo og Trondheim bruker 50 minutter lengre tid i dag enn i år 2000. I samme sak kunne Henning Scheel i Bane Nor fortelle at kapasiteten på jernbanenettet er sprengt.

I det politiske ordskifte har bilen blitt en paria hvor politikerne har overbydd hverandre i en konkurranse om hvem som kan gjøre det dyrest og vanskeligst mulig å kjøre bil. I regjeringens forslag til statsbudsjett økes bruksavgiftene med over 8 milliarder kroner om vi tar med bompengeøkningen som estimeres til ca 3 milliarder kroner. På toppen av dette kommer historisk høye priser på mat, strøm, drivstoff og så å si samtlige andre avgifter.

Den grønne revolusjonen

Mens mange politikere kappes om å demonisere bilen som transportmiddel, foregår det en revolusjon i den norske bilparken. EUs målkrav for nyregistrerte biler fra 2021 er at gjennomsnittlig utslipp fra alle nyregistrerte biler skal være under 95 CO2g/km. I 2021 lå gjennomsnittet på nyregistrerte biler i Norge på 27,6 – i 2022 ligger vi på 19 CO2g/km, som er milevis foran samtlige andre land i Europa. Hittil i år er nesten 8 av 10 nye personbiler helelektriske, og i oktober i år var alle de 10 mest solgte personbilene elbiler. Dersom denne utviklingen vil fortsetter, hvilket det er all grunn til å tro, vil Norge i løpet av få år ha en bilpark som gjennomsnittlig ikke slipper ut vesentlig mer enn kollektivtransporten.

Samfunnsnytten av nye veier tas ikke ut

Norge har de siste årene, fortjenestefullt nok, satt av store penger til investering og vedlikehold av viktige veistrekninger. Men når veiene er bygd, settes bompengesatsene så høyt at folk heller kjører mer trafikkfarlige omveier fordi de rett og slett ikke har råd til det. Dette er upraktisk og en kilde til irritasjon for den enkelte. Samtidig er det samfunnsøkonomisk høl i hodet, fordi vi ikke får tatt ut samfunnsnytten i en ny, raskere og mer trafikksikker vei.

Bilens essensielle rolle

KNA er positive til å vedlikeholde og forbedre jernbanenettet – særlig mellom, i og omkring de store byene. Samtidig er det et faktum at på tross av at 4 av 10 kroner på samferdselsbudsjettet brukes til jernbaneformål, går togene vesentlig tregere enn for 20 år siden, de dekker en marginal del av både person- og godstransporten og likevel er kapasiteten sprengt.

Stadig hører vi politikere og kommentarer snakke om hvor viktig det er å motivere folk til å bruke grønne kollektivløsninger. Dette støtter vi for de av oss som har reelle alternativer, men for de som ikke har det må bilen forstås som en samfunnsnyttig problemløser og et viktig transportmiddel i vanlige folks mobilitet. Nå er tiden kommet for å erkjenne at bilen er et gode og ikke et onde for samfunnet mens de norske bilistene kjører med grønn poengtrøye på veien mot det grønne skiftet.