Takk til Norges Veteranvognklubb og Erik Hougsrud for tekst og informasjon om Kongens Minervaer.

Den åpne bilen var den første som ble levert, og det skjedde den 2. juli 1913. Begge bilene ble levert av A/S Auto i Lindemanns gate, og var av samme type. De hadde firesylindret motor på 26/50HK, boring/slag 100/140. Det var to sett tennplugger, en fra magnet og en fra coil. Begge bilene hadde to horn: et blærehorn og et elektrisk horn, noe de fleste Minervaene ble levert med på denne tiden.

Bilene hadde chassisnummer etter hverandre, den åpne hadde chassisnummer 22219 og den lukkede hadde 22220. I Norge har det vært 9 stk av denne typen Minerva, 26/50 HP av 1913-årgangen (22000-serien, type GG).

Lokalprodusert

Minerva-bilene kunne leveres med originalt Minerva-karosseri, eller også A/S Auto kunne bygge karosseri ettersom de hadde eget karosseriverksted. Men ingen av delene ble valgt til kongebilene, for man valgte den leverandøren som tidligere hadde laget og levert vogner og sleder til slottet, nemlig O. Sørensen Vogn- og Karosserifabrikk i Møllergaten (de kalte seg da også Kongelig Hoffleverandør en periode). Man kan på det aktuelle bildet ane at det er et forseggjort karosseri med fine linjer.

Det var den åpne bilen vi ser på bildet som fikk kjennetegnet A-1, mens den lukkede fikk A-2. Da det i slutten av 20-årene ble kjøpt inn en ny bil, en tredje Minerva, ble A-1 satt på den nye, mens den gamle åpne bilen da ble «degradert» til A-4.

Den gamle lukkede Minervaen ble også «degradert» etter hvert, og fikk da A-3.

Det finnes rykter som går igjen i litteraturen om at Haakon hadde Minerva med to sett karosseri, et til vinterbruk og et til sommerbruk. Det stemmer altså ikke. Bilene var jo i utgangspunktet helt like, så det er nok ikke så rart at folk har trodd at man bare hadde satt et lukket karosseri på den åpne bilen.

Dette i seg selv taler også for at den åpne bilen hadde samme mørkeblå fargen som den lukkede. Fargen på den lukkede kjenner vi, da bilen i dag er å se på Norsk Teknisk Museum, i restaurert stand.

Kongelige langturer

Bilen ble brukt mellom slottet og kongsgården på Bygdøy, men ble også brukt til langturer. Kong Haakon var gjerne å se bak rattet, for han likte å kjøre bilen sin selv. Han ble også observert i baksetet, samt sittende ved siden av sjåføren. En langtur gikk 7 august 1913 (like etter at han fikk bilen) til Fagernes med 3 biler, deriblant den åpne Minervaen. Avisen Valdres skrev om at Kongen satt ved siden av sjåføren og gikk ofte ut for å leie skremte hester forbi bilene. Tilbake til Oslo var det Haakon som selv kjørte bilen. Det er også blitt fortalt om en tur som startet fra Nordland og gikk ned til hovedstaden.

Bilen fikk ingen ny eier og ble sannsynligvis levert til opphugging. Understellskortet viser at bilen bare har hatt A-1 og deretter A-4.

Den lukkede bilen har heller ikke hatt andre kjennetegn enn A-2 og A-3.

Flere detaljer om bilene:

22219 (torpedo) 22220 (limousin) 55255 1922: A-1 A-2 1925: A-1 A-2 1929: A-4 ikke i bruk A-1 1932/33: A-4

Sannsynligvis hogd A-3
Bevart i dag A-2 (A-1 ble satt på en Lincoln i 1931)
A-3 (Det ble kjøpt inn en 1934 Lincoln)
Sannsynligvis hogd (etter et uhell??)

Den tredje og siste Minervaen i den kongelige bilparken finnes det dessverre få opplysninger om. I kongelig sammenheng ser det ut til at den ikke var så lenge i bruk. Men vi vet at det var en Minerva 30cv, type AF. Rammenummer var 55255. Motor no 55306. Understellskort viser at bilen har hatt kjennetegnene A-1, A-2 og A-3.

Det har kun vært to stk Minerva i 55000 serien i Norge (den andre AF-bilen var en roadster). Motoren var en 30CV, 6-sylindret motor på 5,4 l, slag/lengde 90/140.

AF var den siste modellen med denne motoren, og AF ble produsert fra 1926 til 1928. Ettersom det kongelige bryllupet sto i 1929, kunne vi anta 1928-modell?

Tekst: Erik Hougsrud