Trygge og fremkommelige veier er avgjørende for et velfungerende samfunn. Så også i Norge, hvor fremdeles 80 prosent av persontransporten foregår med bil. KNA Bergen har i flere omganger arrangert debatter for å sette veistandarden på Vestlandet høyere opp på dagsorden.

Ble Vestlandet lurt?

Fagsjef i den tenketanken Initiativ Vest, Kjetil Gillesvik innledet til debatten med å presentere sin rykende ferske rapport «Ble Vestlandet lurt?». Rapporten tar for seg følgende to prosjekter: I 2013 la Stoltenbergs rødgrønne regjering frem en plan: De skulle bygge ut full Intercity for togpendlere på Østlandet, det vil si dobbeltspor fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden. Samtidig skulle de bygge fergefri E39, altså fjerne syv fergestrekninger og ruste opp veiene mellom fjordene. Togprosjektet skulle bli ferdig på 17 år, mens E39 skulle bli fullført på 20 år. Siden har det, ifølge Initiativ Vest, blitt brukt over 103 milliarder på Intercity, mens fergefri E39 er avspist med betydelig mindre summer.

Gillesund viste til at om man sitter i Egersund og ber google maps om raskeste vei til Kristiansund, vil man få opp en rute som er nesten 300 km lengre enn å kjøre langs kysten, men fremdeles raskere. Hele rapporten kan leses på Initiativ Vests nettsider.

– Vår egens verste fiende

Christoffer Heggholmen fra Arbeiderpartiet ønsket å nyansere Gillesviks innledning noe, og mente det ikke hver så svarthvitt. – Om du bryter det ned på befolkningstall så kommer Vestlandet bedre ut enn Østlandet, så vi er forhåpentligvis på rett vei, sa Heggholmen.

FrPs Helge-André Njåstad pekte på at Vestlandet ofte blir sin egens verste fiende gjennom å kjempe mot hverandre. – Jeg tror ikke vi har blitt lurt. Jeg tror vi har lurt oss selv. Vi driver og krangler med hverandre om traséer og omkamper, og dette gjør det enklere for myndighetene å prioritere prosjekter andre steder, sa den profilerte Fremskrittspartitoppen.

Tredjekandidat for SP og ordfører i Vaksdal, Hege Eide Vik, sier hun som ordfører opplever at vei engasjerer veldig, men at fylkesveier engasjerer mest. – Jeg tror dette også handler om hvor stort en bygger og hvor store planene blir etter hvert. Denne regjeringen har også hatt et større fokus på skredsikring og vedlikehold, og bygge godt nok med gul stripe før de store prosjektene, sa Eide Vik.  

– Fylkesveiene er noe vi prioriterer veldig høyt

Høyres samferdselspolitiske talsperson, Liv Kari Eskeland på sin side forsvarte oppskaleringen av den fergefrie E39-satsingen, som økte prislappen betydelig. – Det kommer til å koste mer, men nå har vi akkurat vedtatt en proposisjon som heter Arna – Stanghelle som handler om å bygge ny vei til Voss. Den veien sto sist ferdig i 1991, og det forteller med all mulig tydelighet at vi har hatt en tendens til å bygge for smått og ikke dimensjonere sånn som man bør når vi skal bygge veier for de neste 50-100 årene. Og det er ingen som på Østlandet som klager over at veiene deres er for brede, for rette, sa Eskeland.

Samfunnskontakt i KNA, Tor Valdvik viste til at det er nesten dobbelt så stor sjanse for å bli hardt skadd eller drept på fylkesveinettet sammenlignet med riksveinettet. – Dette er jo en utfordring siden ansvaret blir lagt over på fylkeskommunen, og så har ikke de økonomi til å ta det ansvaret, men der ligger det inne en ekstrabevilgning i NTP fremover til fylkesveier, sa Aps Heggholmen og viste til opptrappingsplanen i Støre-regjeringens Nasjonale Transportplan som kom våren 2024.

Eskeland er ikke imponert over AP-regjeringens fylkesveisatsing. – Dette handler om prioriteringer og vi som sitter på denne siden har vist at samferdsel er noe vi ønsker å prioritere. Vi har en nullvisjon for drepte i trafikken. Den har vi lyst til å nå, og vi ser at ved bygging av skikkelig vei så får vi ned dødsulykkene. Vi har i inneværende NTP prioritert seks milliarder mer til fylkesveier enn sittende regjering har, og vi la inn 500 millioner mer i årets budsjett en sittende regjering.

Senterpartiet har i mange år hatt fylkesveiene som en av sine hjertsaker, og selv eide Vik selv sier det gjerne skulle vært ennå mer, hadde de fått gjennomslag for fylkesveimilliarden. – Vi vil fortsette arbeidet, for fylkesveiene er noe vi prioriterer veldig høyt i vårt arbeid og våre forhandlinger med Arbeiderpartiet. Fylkesveiene, hverdagsveiene er kjempeviktige og jeg mener det er utrolig viktig at fylkene settes i stand til å kunne håndtere dette. Samtidig er det viktig at fylkeskommunene selv prioriterer disse veiene.

Bygging, drift og vedlikehold av vei handler ikke bare om størrelse på budsjettposter, men også hvordan pengene forvaltes, og Njåstad mente pengene som allerede bevilges kan brukes på en bedre måte. Samtidig var det en unison erkjennelse fra politikerne at det ikke har blitt gjort nok knyttet til fylkesveinettet, og at dette må høyere opp på den politiske dagsorden i årene som kommer.