Etterslepet på fylkesveinettet er formidabelt og økende. Statens vegvesen estimerte i 2023 vedlikeholdsetterslepet til å være på 100 milliarder. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har på sin side anslått etterslepet til å være på svimlende 700 milliarder kroner. I fagetatenes innspill til Nasjonal Transportplan slås det fast at det er opptil 90 prosent større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn på riksveiene.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Erling Sande sier det er kritisk å starte en innhenting av etterslepet. – Ulykkesrisikoen på fylkesveinettet er alvorlig, og understreker behovet for å styrke innsatsen. Dette er hverdagsveiene til folk, sier Sande. Etter forhandlinger med regjeringen fikk Senterpartiet gjennomslag for en økning i rammen til fylkeskommunene på 500 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Pengene er ikke øremerkede, men det ligger en føring knyttet til prioritering av fylkesveier og kollektivtransport.  

Riksveiene har fått et løft de siste årene, mens etterslepet på fylkesveinettet øker. Er det et by/land-fenomen her?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det det, men vi ser jo det at det er vesentlig forskjell på prioriteringen av fylkesvei og riksveier. Riksveiene går også gjennom hele landet, og vi vet at årsdøgntrafikk har hatt en veldig stor vekting i prioritering på riksveiene. Og riksveiene er viktige, men det er også fylkesveiene.

RIF: – Gjør samfunnet mer sårbart – i fred og krise

RIFs rapport Norges tilstand kom nylig. Direktør i RIF, Liv Kari Hansteen sier at fylkesveinettet er i en så dårlig forfatning, ut fra dagens krav og behov, at funksjonaliteten er truet. – Vedlikeholdsaktiviteten er generelt for lav. Det kreves umiddelbar innsats for at ikke denne funksjonaliteten skal reduseres ytterligere, og det tekniske forfallet øker, sier Hansteen til KNA. Hun peker på flere konsekvenser dette fører til:

• Redusert trafikksikkerhet og høyere ulykkesrisiko, særlig på strekninger uten gul midtlinje, med krappe svinger og rasfare.
• Forringet framkommelighet for både næringsliv og beredskap, inkludert utrykningskjøretøy og tungtransport.
• Økt driftskostnad over tid: Når forfallet får utvikle seg, øker vedlikeholdskostnaden ytterligere

– Fylkesveiene er dessuten avgjørende for å binde sammen lokalsamfunn, sikre regional mobilitet og støtte kritiske samfunnsfunksjoner, herunder også forsvarslogistikk og kriseberedskap, sier RIF-direktøren. Hun mener den svake tilstanden gjør samfunnet mer sårbart – både i fred og krise. – Hvis jernbanen er nede eller riksveiene blir stengt på grunn av sabotasje, angrep eller ekstremvær, må vi ha reelle alternativer. Da er det fylkesveinettet som skal ta over. Mange steder fungerer fylkesveiene som nødvendige forbindelser mellom forsvarsanlegg, lokalsamfunn og det overordnede veinettet. I Nord-Norge er det for eksempel bare én riksvei gjennom Troms – og ingen jernbane. Da er det fylkesveiene som bringer utstyret helt frem, sier hun.

– Langsiktig og forutsigbar finansiering

Dere har landet på et etterslep på 700 milliarder, mens Statens vegvesens siste tall fra 2023 viser 100 milliarder. Hva er årsaken til det store spriket? Er det fordi dere har tatt med standardetterslepet?

– Forskjellen skyldes at RIF inkluderer både teknisk vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov til karakter 4 som betyr at anlegget har god standard i henhold til dagens og fremtidens krav og behov. Normalt, løpende vedlikehold er nødvendig for å opprettholde normal drift eller fremkommelighet. Statens vegvesen i sin rapportering viser vanligvis til det registrerte vedlikeholdsetterslepet innenfor dagens standard, sier Hansteen.

Utover økte bevilgninger, peker RIF i rapporten på flere avgjørende faktorer:

• Langsiktig og forutsigbar finansiering: Fylkeskommunene må kunne planlegge investeringer med lang tidshorisont.
• Det må etableres en helhetlig og forpliktende plan for oppgradering av fylkesveinettet. Det er ikke sannsynlig å oppgradere hele det norske fylkesveinettet på kort sikt. Derfor trengs det nasjonal oversikt sammen med data- og kunnskapssamling, og tydelig prioritering av strekninger der det gir mest effekt og behovet er størst.
• Et styrket samarbeid med SVV vil gi gevinster som kan brukes på mer vedlikehold: For eksempel kan felles driftskontrakter gi bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader.
• Forebygging er alltid billigere enn reparasjon: Dette er tydelig når det gjelder klimaendringene og økt ekstremnedbør, eksempelvis er klimatilpasningstiltak bedre økonomi enn å se veier og bruer rase ut som følge av store nedbørsmengder.

SP-Sande mener RIF har mange gode poenger når de peker på behovet og verktøyene man kan bruke for å redusere etterslepet. Sande er imidlertid tydelig på at det viktigste er gode og forutsigbare rammevilkår for fylkeskommunene. – Vi må sikre god fylkesøkonomi i bunn, men også økte de statlige tilskuddsmidlene til samferdsel over kommunaldepartementets og samferdselsdepartementets budsjett. Økningen vi har fått til i revidert nasjonalbudsjett er en start, men vi øke innsatsen betydelig mer i årene fremover, sier Sande som frem til SPs regjerings-exit selv var kommunalminister.

KNA har hentet inn tall fra KS, som beskriver utviklingen i fylkeskommunenes frie inntekter siden de fikk over 17.000 km mer vei i fanget 2010. De viser en realnedgang i frie inntekter på 1,3 prosent fra 2010 til 2022 dersom man korrigerer for prisvekst og demografiendringer.

KNA har i mange år vært opptatt fylkesveiene, og generalsekretær, Børre Skiaker er glad for signalene fra Sande. KNA-sjefen sier bevilgningene må opp, men er også opptatt av at man må få mer ut av hver bevilgede vedlikeholdskrone. – Rapporten fra RIF er tydelig og godt faglig fundert. Ambisjonsnivået for fylkesveiene må opp, budsjettene må økes og det må etableres en bedre samordning mellom forvaltningsnivåene for å starte en realistisk innhenting av etterslepet. Fylkesveiene er en hjertesak for KNA, og derfor er signalene fra Senterpartiet gledelig nytt, sier Skiaker.