Staten må bidra med minst 50 prosent til veibygging!

torsdag 4. juli 2013 kl. 13:42

Veiutbygging bør i utgangspunktet finansieres med statlige midler, og skal det først bompengefinansieres må det innføres en ”femtiprosentregel”, mener Kongelig Norsk Automobilklub. 

- Vi er prinsipielt i mot bompenger. Vi er derfor svært bekymret for den kraftige bompengeveksten vi har sett de siste årene. I tillegg er vi bekymret for effektiviteten ved innkrevingen, sier administrerende direktør i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Jan Johansen. 

Det blir i 2013 satt ny rekord i bruk av bompenger. For 2013 foreslås det å ta inn 9,5 milliarder kroner i bompenger på riksveiene. Tilsvarende bevilges det 6,8 milliarder kroner til riksveiinvesteringer. På dette punktet er Nasjonal Transportplan oppfylt med 112 prosent. Tilsvarende er statens riksveiinvesteringer oppfylt med 95,2 prosent. I tillegg betales det 4,2 milliarder kroner i bompenger til fylkesveinettet i 2013. 

- De totale riksveiinvesteringene, hvor vi tar med både bompenger og statlige investeringer, har økt med nesten 50 prosent fra 2011 til 2013, og det synes vi er svært positivt. Men når vi ser at økningen i bompenger for riksvei er på over 80%, mens den de statlige riksveiinvesteringene kun er økt med 19% så blir vi bekymret for den ville veksten i bompenger. 

I følge beregninger gjort av Opplysningsrådet for Veitrafikken måtte bilistene i 2012 i gjennomsnitt ut med 3900 kroner og dette beløpet forventes å stige til 4400 kroner i 2013. Dette er langt over smertegrensen for avgiftstrøtte norske bilister. 

Bompengene må ikke sløses bort
Det er godt dokumentert, blant annet av Riksrevisjonen, at en unødvendig høy andel av bompengene går til innkreving og administrasjon. 

- Vi i KNA ønsker derfor å effektivisere innkrevingen ved å slå sammen innkrevingsselskapene til ett nasjonalt selskap, innføre en obligatorisk autopassbrikke, sette krav til andelen som går til administrasjon – både per passering og for prosjektet totalt, samt tydeliggjøre prinsippene for nytten av prosjektet for den som skal betale, sier Jan Johansen. 

I 2009 ble gjeldende Nasjonal Transportplan vedtatt, og det ble da slått fast at administrasjonskostnadene var på hele 12 prosent (finansieringskostnadene kommer i tillegg), og at antall innkrevingsselskap burde reduseres til ett per fylke eller region. Tre år senere har lite skjedd, og bompengeselskapene administreres i hovedsak like inneffektivt som i 2009.

På E18 Langåker-Bommestad viser regnskapet for 2010 at 58 prosent av de innkrevde pengene går til administrasjon og finansieringskostnader. For denne typen prosjekt må man åpenbart se på andre finansieringsformer enn bompenger. 

- Vi har også sett en rekke eksempler på at bilister som passerer bommen ikke nødvendigvis har den store nytten av prosjektet de er med på å finansiere. Regjeringen må derfor tydeliggjøre prinsippene for nytteverdien av prosjektet opp mot plassering av bommen.

Nei til rushtidsavgift
Regjeringen har vedtatt at det er mulig å innføre rushtidsavgift i byene, men så langt har ingen norske byer slått til på dette tilbudet. KNA synes ikke det er så rart. En rushtidsavgift rammer bilister på vei til og fra jobb, skole og barnehage. Dette er ikke bilister som står i kø frivillig!

 

KNA forstår utfordringene biltrafikk medfører i våre største byer og støtter utbygging av  alternativer som både pris- og kapasitetsmessig gir reisende et reelt valg men vi har vanskelig for å se at de plutselig skulle være politisk vilje og evne til å investere i effektiv  innfartsparkering, og et kollektivtransporttilbud med den nødvendige kapasitet og kvalitet til å ta i mot den kollektivveksten man ønsker. Dersom det likevel skal innføres rushtidsavgift må dette skje provenynøytralt, det vil si slik at den totale avgiftsbelastningen for bilistene ikke når enda nye høyder. Videre må disse midlene i så tilfelle øremerkes bestemte veiformål, avslutter Jan Johansen.