Lær deg riktig kjøreteknikk

For å kunne kjøre både fort og sikkert på enten asfalt, grus eller snø, er man nødt til å lære seg riktig kjøreteknikk.

Det å kjøre fort og trygt med bil er en egen vitenskap, og uttallige bøker og filmer er laget om emnet. Derfor kan ikke vi gå innom alle elementene i en kjøreopplæring her, men noen tips kan vi komme med. Uavhengig av underlag er et noen elementære tips man bør ta hensyn til.

For eksempel dette med å gjøre én og én endring av kjørestil om gangen. Skal du for eksempel ut på banen for å sette en så god tid som mulig kan det være uklokt å endre sporet i to svinger, hvis du etterpå vil være usikker på hvilken sving du eventuelt tjente tid i.

Husk også at det tar lang tid å bli en ordentlig god sjåfør. Noen har et medfødt talent som hjelper et stykke på vei, men som i all annen idrett er det mye trening som gjør det god.

Riktig sittestilling
Det første man bør sjekke er sittestillingen. Det er individuelt hvordan man ønsker å sitte, men generelt kan vi si at man skal sitte vesentlig nærmere rattet når man skal ha så god kontroll over bilen som mulig.

En tommelfingerregel er at man sitter ganske rett i ryggen, og strekker armene ut og legger de på oversiden av rattet. Da skal rattet være ved håndleddet. Noen opplever at dette er ubehagelig nært rattet, men vi anbefaler å prøve ut dette, for ofte opplever man at man får bedre kontroll over bilen når man sitter så nærme. Kjører man en formelbil, derimot, har man en mye mer liggende sittestilling, og da sitter man også lenger fra rattet.

Rattgrep
Man skifter sjelden rattgrep når man skal kjøre fort på en asfaltbane. Kjører man derimot på grus eller is, eller driver med drifting, slik at bilen sladder, er det vanlig at man må skifte rattgrep.

Uansett er rattgrep viktig, og de aller fleste bruker i dag ”kvart på tre-grepet” for å ha best kontroll over bilen. I gamle dager snakket man om ”ti på to”, men de fleste ratt er i dag tilpasset kvart på tre. Også skal man selvsagt ikke ha høyrehånda på girspaken når man kjører!

Gass og brems
Gassen er til høyre, bremsen i midten og clutchen til venstre. Men er det så enkelt? Moderne formelbiler og en del sportsvogner har kun to pedaler, gass og brems – og da kjører man disse bilene som en gokart med høyrefoten på gassen og venstrefoten på bremsen.

Såkalt venstrebremsing kan også brukes i biler med clutch, altså at man bruker venstrebeinet på bremsepedalen. Fordelen med dette er at man kan bremse litt mens man gir gass, og på den måten hjelpe bilen å styre inn i svingen, for eksempel. Dessuten er det raskere å bruke venstrebeinet på bremsen, enn å flytte høyrebeinet frem og tilbake mellom gass og brems.

Ulempen er at det er lett for at man bremser litt hele tiden, og således sliter ut bremsene, samt at det tar tid å lære seg å klare å bremse like følsomt med venstrebeinet som med høyrebeinet.

Skal man kjøre fort bremser man gjerne hardt inn mot svingene, men dette avhenger selvsagt av om bilen har ABS eller ikke – og om det er vått eller tørt. Gasspådrag ut av svingene må man ofte dosere for å unngå hjulspinn.

Noen bruker også ”heel-and-toe”-teknikken, eller ”hel-og-tå”, som vi kan kalle den på norsk. Den går ut på at man ved nedgiring holder foten på bremsepedalen på en slik måte at man kan gi litt gass for hver gang man girer. Da får man en mykere nedgiring, og det kan gjøre at hjulene ikke låser seg.

Bremse og akselerere
En tommelfingerregel er at man skal forsøke å bremse og gire ned mens bilen går rett frem inn mot svingen, og at man skal være ferdig med alt dette før man begynner å svinge. I teorien fungerer dette bra, og det er en fin nybegynnerregel. Etter hvert som man blir mer rutinert vil man erfare at man også kan bremse inn i sving.

Et tips for akselerasjon er at hjulene bør peke så rett frem som mulig når man akselererer. Da unngår man forhåpentligvis mest mulig hjulspinn, og bilene vil skyte fart fortere ut av svingen.

Svinge
På en bane følger man et idealspor for hvor det lønner seg å kjøre. Litt enkelt forklart kan man si at man forsøker å gjøre hver sving så slak som mulig, slik at man kan ha en så høy utgangshastighet som mulig. Er det en venstresving legger man seg først ut så langt til høyre som mulig før man bremser ned. Så begynner man å svinge, tangerer svingens midterste punkt helt ute til venstre, for så å slippe bilen ut mot høyre i banen igjen.

Riktig så enkelt er det imidlertid ikke i virkeligheten. I noen svinger må man kanskje ofre idealsporet, slik at man har en bedre inngang til den neste svingen, og i andre svinger kan dosering eller forskjellig feste i banedekket gjøre at man velger et litt spesielt idealspor.

Det er også viktig å se langt frem når man kjører på bane, eller i en fartsprøve i rally. En sving består på mange måter av fire deler; nedbremsing, inngang til sving, tangeringspunktet og utgangen. For å få til disse fire delene optimalt er det viktig at man har blikket langt frem.

Referansepunkter kan også hjelpe til. For eksempel der curbsen begynner, et skilt som viser hvor mange meter det er til svingen, et tre utenfor banen og mye annet kan hjelpe deg for å finne riktig sporvalg og bremsepunkt.

- Det tar mange år å bli riktig god til å kjøre bil, men med de elementære tipsene her kommer man i hvert fall et stykke på vei. KNA er en klubb for de som er glade i å kjøre bil, og vi oppfordrer folk til å prøve sine ferdigheter på bane, sier generalsekretær i KNA, Børre Skiaker, som også var et av Norges største racingtalenter på 90-tallet.

Ønsker du å lære mer om avansert kjøreteknikk, meld deg inn i KNA! Det kan du gjøre HER.