Må du som forbruker akseptere at kjøpsrettslige mangler koster deg dyrt?

onsdag 9. juli 2014 kl. 13:36

Mange KNA medlemmer opplever at selger krever delvis betaling for retting av mangler. I tillegg må kjøper ofte bære ekstra utgifter til for eksempel bistand fra redningsbil, taxi, leiebil, tekniske undersøkelser og stadig transport til/fra verksted. Men hvem har egentlig ansvaret for kjøpers ekstra utgifter som følge av at bilen er beheftet med mangler?

 

 

Mangelvurdering

Etter at man har foretatt en undersøkelse av feilen, en vurdering av hva kjøper og selger har avtalt, og konkludert med at feilen er en mangel som selger er ansvarlig for, da kommer spørsmålet om forbrukerens rettigheter. 



Forbrukerens krav når bilen er beheftet med mangler
Av forbrukerkjøpsloven § 26 fremkommer en oppramsing av hva forbrukeren kan kreve: Holde kjøpesummen tilbake, kreve retting av mangelen, omlevering, prisavslag, heving, erstatning.



Mangler som kan rettes
Ofte er det tale om mangler som kan rettes. Bilens girkasse har for eksempel en teknisk feil som medfører at giringen ikke fungerer. Bilen blir fraktet til verksted av bergingsbil. Girkassen repareres, få dager senere er bilen reparert og i kontraktsmessig stand. Selger betaler reparasjonen og utgiftene kjøper hadde til bergingsselskapet, og saken er opp og avgjort. Slik skal det være!



Retting skal skje uten kostnad for forbrukeren

Mange forbrukere opplever at selger krever delvis betalt for retting av en mangel, men av forbrukerkjøpsloven § 30 fremkommer det at retting skal skje ”uten kostnad” for forbrukeren. Av forarbeidene til loven fremkommer det at dette gjelder ”kostnader av enhver art forbundet med avhjelpen” (rettingen). Det er med andre ord selger som skal betale alle kostnadene i forbindelse med retting av en mangel. 



Selger har også ansvar for kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen
Mange forbrukere har som nevnt ovenfor, utgifter til for eksempel redningsbil, tekniske undersøkelser, taxi, leiebil og transportkostnader til/fra verksted - alt som en direkte følge av mangelen. Av forbrukerkjøpsloven § 33 fremkommer det at selger har ansvar for det økonomiske tapet som kjøper lider, og som er en følge av at bilen har mangel. Det alminnelige ansvarsgrunnlaget ved mangler er objektivt, selger kan ikke skjule seg bak manglende subjektiv skyld. Prinsippet er at selger er ansvarlig for å betale full erstatning for tap og utgifter som er forårsaket av kontraktsbruddet (mangelen). Dette prinsippet modifiseres noe av forbrukerkjøpslovens §§ 52, 1. ledd, 2. punktum (adekvansbegrensning) og § 52, 2. ledd (tapsposter som ikke dekkes) og § 54 (tapsbegrensningsplikt og lempingsreglene).



KNA antar at mange forbrukere urettmessig dekker kostnader som selger egentlig er ansvarlig for.